elisabethmelby -
Hjem Add Om meg Kontakt

0

Lillehammer - Oslo

Startet dagen med instruktørtime spinning, og senere en ny gruppetime med 30 min spinning og 30 min styrke i sal. I mellom disse timene gikk jeg tur med min lille dachs, Lady. Hun badet og koste seg i tjernet vi gikk til. 

På kvelden var jeg på trening med "Lillehammer - Oslo" gruppa. En lavterskel gruppe som skal kjøre turen på 8 timer +. Jeg skal kjøre på min terrengsykkel, den ruller bra, og på 9 mils turen i dag så har jeg hatt snittpuls på 110, så det skulle gå bra med tjukke hjul ;-)  Vi er rundt 12-13 stk som skal være med den 18. juni. Noen har syklet ganske lite, mens andre har litt mer trening i beina. Blir spennende å se hvordan vi gjennomfører dette ;-)

Blitt tilsammen 5 timer og 50 min på sykkel i dag. En litt drøy start på treningsuka, så skal prøve å holde det rolig i morra også ;-)

 

Elisabeth

  • 0

    Finnskogkureren 2016





    Joda, fikk da stabla kroppen opp og gjort meg klar til avreise. Vi var 3 stk, mannen min og en bekjent fra treningsmiljøet vi vanker i. 

     

    Nydelig sommerdag, og heldigvis noe kaldere luft enn det fuktige varme været som har vært siste uka. Vi var litt treige på turen+ at når man må bruke 10 min for å få besøkt toalettet, så går tida fort. Jeg hadde planer om en litt lengre oppvarming for kanskje å klare å henge med startfeltet lengre, men tiden gikk for fort og plutselig måtte jeg komme meg på plass på start. Drøye 5 km ble litt lite, men pyttsann, det fikk stå til. Beina kjentes ikke helt optimale, venstre kne var litt sårt, men to dager med herjing på sti gjør no med denna kroppen. 



     

    Starten gikk, og det gikk som forventet i et rasende tempo. En liten strekning på grus først, og det støvet så fælt at man hadde liten sikt og halsen snørte seg av tørrhet.  Ut på asfalten bar det, jeg klarte å henge på feltet, men beina skreik av smertefull syrefest og pulsen var skyhøy. Helt normalt selvfølgelig, men også helt jævlig. 

    Inn på første grus strekket og over på sti, så strekker feltet seg godt. Planen var å ha litt kål på de andre jentene, men mellom meg og de beste jentene så var det også noen klodrikker som ikke var så gode på sti og det stopper nærmest helt opp. Jeg ble liggende 20-30 meter bak inn på neste grus strekket, og da er det gjort. Jeg prøvde å nærme meg i de neste motbakkene, men det ble altfor tøft, så jeg roa litt ned og ventet på neste gruppe. Kom opp en kar som jeg hang meg på og etterhvert ble vi 5 stk som kjørte sammen. Jeg dro en del, men passet igjen på å ikke ligge foran for lenge om gangen. Vinneren av rittet er i en klasse for seg, men nr 2. og 3. dame, kunne jeg ha gitt en kamp. Jeg lå som 5. dame nesten hele rittet. På første passering var jeg 1 min 30 sek bak ca. Tok henne imidlertid igjen føre et terrengparti og da klarte hun ikke å følge. Kom to minutter bak meg i mål, selv om det kun var 5-6 km igjen. 

    På terrengpartiene passet jeg på å legge meg i front, så jeg kvittet meg med alle i gruppa mi, bortsett fra en. Han hang på som en klegg, og det gikk radig. Så på tidene etterpå, på Strava, at jeg hadde holdt høyere fart enn flere av konkurrentene. Et segment hadde jeg også den høyeste, ett sekund foran vinneren. Moro ;) 

    Det ble oss to da, som kjørte sammen, de siste 15 km ca. Tok igjen en kar som var villig til å dra, så værsågod ;)  La jeg meg i front å bidra, så kom han bare opp å la seg foran. Kompis kjøring hadde ikke denna kar'n hørt om nei ;)  Det ble ett terrengparti bak denne karen og det gikk ganske radig, men kunne også ha gått litt fortere. Umulig å komme forbi, så vi ble liggende bak. På neste derimot, så la jeg meg i front, for da skulle vi inn på en litt knotete sti, og som jeg ante, så gikk denne karen på hue bak meg( gikk bra) 

    Da var vi på ny 2 stk og vi kjørte sammen til mål. Ble små rykk inn mot mål, så han først, så meg først, så han igjen og han slo meg med tiendedeler .



    Alt i alt er ny god opplevelse på sykkelen. Slo persen min med nesten 12 minutter, så nok en gang må jeg være fornøyd :-) 



    3. plass i klassen og 4. plass totalt . Fornøyd! 

    Elisabeth :) 

     

     

     

     

  • 0

    "Raceday"

    Når man skulle tro man var 100 år, da man setter føttene på gulvet for å tre ut av senga, ja da er jeg litt i tvil på hvordan det er om under 3 timer og 45 min. Da går starten på Finnskogkureren, 56 km. Kroppen er øm etter knall og fall på sti, nakken verker og armene er stive og støle. IBUX blir nok en gang hjelpemiddelet for å starte dagen og komme videre.

    Treningsfri i går. Kun litt svømming med Triatlon barna, gjengen jeg er med å trener med en kollega på jobben, på en koselig strandtur med foreldre og barn i går ettermiddag :-)   

    Mest av alt har jeg lyst til å sove videre, vrenge meg rundt og slappe helt av. Har ingen føling på hvordan beina er i dag, men i går kveld var de tunge, da jeg testa sykkelen etter å ha vaska og bytta kjede. 

    Tiden får vise ;) 

    E <3

     

  • 2

    Elgrittet i Høland

    I helgen som var gikk Elgrittet og oppladningen til det var vel ikke helt perfekt egentlig. Lite søvn og en dag med trening av 20 barn på Triatlon Camp på Eidsvoll, hvilket var en helt herlig dag, men var rimelig sliten da jeg kom hjem kl 23 på kvelden og hadde vært borte siden 0620 på morran. 

    Da jeg sto opp hadde jeg vondt overalt. Nakken verka, hodet banka og det var å starte dagen med 600 mg IBUX og smøre nakke og skuldre med lindrende salve. Det gjorde ikke saken bedre da mannen min gav meg pepper for ikke å ha meldt meg på i Elite klassen for kvinner. Jeg pælma shaken etter han, men bomma heldigvis og den gikk inn i stueveggen med et smell. Jo, jeg har et voldsomt temperament og det er innimellom det ikke er så heldig for de rundt meg ;-) Jeg mente selv at jeg hadde ingenting i den øverste ligan (for mosjonister vel og merke) å gjøre. Det skulle imidlertid vise seg at jeg hadde feil.

    Mannen min sa han skulle stå i løypa å være langer( bytte flasker) men jeg nektet plent på at han skulle være der. Nå kjenner vel han meg bedre enn de fleste så selvfølgelig sto han der, da jeg trengte han som mest, han og vår lille elskede dachs Lady <3

    Det gikk over all forventning, jeg følte meg helt rå i kroppen og hadde masse energi. Rittet, 54 km langt grus/sti/traktorvei/asfalt , passer meg egentlig veldig bra. Det er MYE bakker der, tilsammen 792 høydemeter!  Jeg startet i tur-ritt klassen og det gikk nok noe tregere i starten enn det ville ha gjort i elite klassen. Men det var greit. Fant en gruppe, hvor jeg også dro mye av lasset og følte absolutt ikke at jeg hadde fordelen av bare å henge i forhold til visse andre i gruppa. Det gikk strålende hele veien, følte meg sterk i bakkene og bare kjørte kontrollert. På siste stiparti ca 6-7 km føre mål, så satte jeg inn et rykk, for jeg visste ikke hvor den ene jenta som lå bak meg var. Jeg var denne gangen helt uredd og kjørte på grensen hele tiden, og kvitta meg med hele gjengen, så de siste 5 km inn mot mål, var jeg alene. Min kjære mann sto klar med cola til meg noen km føre målgang, og du verden hvordan det smakte ;-) Fikk inn et ekstra gir, tok faktisk igjen en Elite- klasse syklist( som også hadde starta 5 min føre meg) og kjente at her var det bare å spa på. Sykla alt jeg hadde, stønna og bar meg, men allikevel hadde jeg verdens beste opplevelse inn mot mål.....det gikk fort, jeg hadde den høyeste hastigheten av alle jenter inn mot mål og kom inn på 2. plass totalt + klasseseier i tur-ritt klassen :-) Superfornøyd....og så får det ikke være så nøye i hvilken klasse jeg starter i, bare opplevelsen er bra og kroppen virker. Grusa min gamle tid med nesten et kvarter da ;-)


    Siste innspurt mot mål :-)

    Pallen med premiering :-)
     

  • 0

    Marker Sparebank rittet

    21. mai var det siste rittet i Ha-karusellen, og jeg og mannen min dro til Aremark for å delta. Nydelig vær og flotte omgivelser. Dette er også et grusritt, med innslag av sti og noen transportetapper med asfalt, 45 km langt. Starten gikk i voldsom fart og jeg hang med en stund, men måtte slippe til slutt. Kom imidlertid inn i en fin gruppe, dro en del men passet på at det ikke ble for mye, så jeg inviterte til at andre også måtte bidra og det funka til dels. Noen gidder ikke dra, men siden vi var tre stykker (av 9) som dro, så rullerte vi. Alt i alt veldig fornøyd med innsatsen og plasseringen. Jeg kom på 2. plass og ble slått av vinneren med litt under 4 minutter. Godt fornøyd!!



    Elisabeth :-)

  • 0

    Mål og testing

    Når man trener mot ulike mål, er det viktig å kjøre ulike tester, samme hvilket nivå man er på. Det som er viktig, er at testen forgår under noenlunde like forhold, så ikke variablene blir for store.  

    Jeg som jobber som personlig trener, treffer mange mennesker med ulike mål, og som jeg alltid presiserer: INGEN MÅL ER MINDRE VIKTIGE ENN ANDRE!! Det som betyr noe er at målene er personlige og at det er DU selv som har satt dem, eller vært med på å utarbeide dem. Jo, jeg har kunder som ikke klarer å sette mål selv, men da setter vi oss ned og tar en prat, og plutselig har kunden funnet flere mål som han eller hun ønsker å oppnå. Delmål på veien fram mot hovedmålet er også viktig, slik at man hele tiden får en følelse av mestring og tilfredsstillende utvikling. 

      

    Det er viktig å sette seg mål som er attraktivt for deg, ikke for noen andre. Så må man iverksette en plan for hvordan man skal gjennomføre det, sette i gang og ikke minst holde seg til det man har planlagt. Man må kanskje gjøre noen justeringer underveis, hvis man ser at ting kan gjøres på en enda bedre måte, men også være tålmodig for etterhvert å kunne nå målet man har satt seg :-)


    Dette er en god illustrasjon på hvordan mange av mine kunder tenker, og hvordan jeg selv også til tider tenker i forhold til ulike utfordringer jeg kommer opp i :-)



     

    I forhold til mine mål som syklist, så har jeg fått laget et laktat profil hvor jeg får satt mine soner både på puls og belastning, dvs watt. Siden jeg nå kan sykle med wattpedaler her hjemme, på en ombygd Monark testsykkel, så kan jeg styre øktene med watt som belastning og ikke puls. 

    En kollega, god venn og treningskamerat har satt opp denne for meg, noe jeg er evig takknemlig for. Her kan jeg kjøre egne tester, feks 20 min test for å finne FTP ( Functional Threshold Power), ofte definert som den belastningen man klarer å holde i ca en time. Gjennomsnittlig belastning på 20 minutter blir da grunnlaget for FTP.  95% av dette gjennomsnittet er den belastningen man kan holde gjennom en times arbeid, og som da kalles terskelbelastning.

    Det er et år eller halvannet siden jeg tok det sist, så forventningen var ganske stor på at jeg skulle ha hevet den betraktelig. Forrige gang fikk jeg gj.s på 206 watt på 20 min. Nå, den 18. mai 2016, tok jeg en ny og denne gangen ble gj.s på 231 watt og dermed hevet jeg FTP fra 196 til 220 watt. Det skulle bare mangle egentlig, på så lang tid, men så skal det sies at hele fjoråret gikk i dass pga skader. 


    Har også tatt to laktat tester, den ene 18/3 og den andre var i går, 1/6. Hadde store forhåpninger om et godt resultat, men ble mildt sagt jævlig skuffa. Økte noe på terskelwatten men flaut lite.  Men jeg er imidlertid helt sikker på at varmen og at jeg glemte å stille sete fram, spilte en rolle for testen. Idiotisk av meg selvfølgelig, men jeg ble sittende altfor langt bak, og fikk dermed et helt feil tråkk ned i pedalen. Fikk skikkelig vondt ovenfor knærne. Men, men.....jeg skal ta en ny om ikke så lenge, så da jævlar!!! 

     

    Elisabeth :-)

     

     

  • 0

    Sesongen er i gang!

    Årets sesongstart ble 1. mai med deltagelse i Høiåsrittet, ett av fire ritt, som inngår i Halden karusellen. Løypa er 35 km, grus, asfalt og noe terreng. Det ble en 5. plass på meg, 2 min og 20 sek unna pallplass. En liten tur "nedpå" etter å ha kjørt litt feil, resulterte i en skikkelig blå albue og en vond skulder. Skulle bare prøve å hoppe over en fortauskant for å komme meg inn i løypa igjen. Joda, jeg kom over kanten, men fikk en brå vridning på styret og gikk rett i asfalten. Noen cm fra å bli overkjørt av de som kom susende i løypa. Da var det bare å mobilisere krefter å prøve å ta dem igjen, og få tetta den luka. Flere luker ble det å tette underveis, da jeg var rimelig reservert i utforkjøringen på terrengpartiene. Skikkelig pyse, og jeg ble raskt 20-30 meter bak. Men tok dem alltid igjen, men det koster ekstra krefter. Ikke trent noe i terreng ennå, og det merka jeg til gangs. Det ble til slutt et spurtoppgjør mellom meg og en annen jente, hvor jeg gikk seirende ut :-)  I og med at jeg ikke kjente løypa, så skjønte jeg ikke at vi var på vei til mål føre jeg så to kjente fjes som sto å heia. Først da gikk det opp for meg at her må jeg opp og forbi henne som lå foran ;-) Snakk om å være i koma :- D  Veldig gøy å kjenne at kroppen virker :-)

     
     

  • Elisabeth Melby Hagen

    Skriv din profiltekst her

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    bilde



    hits