Anafylaksi (elisabethmelby)
Hjem Add Om meg Kontakt

0

Anafylaksi

Anafylaksi. Ja, dette er diagnosen jeg sitter igjen med etter to allergireaksjoner på ganske så kort tid. Første gang, den 29. januar, ble det bare et par timer på legevakta med behandling med antihistaminer. Løpende vurdering om innleggelse, men jeg responderte raskt på behandling. Dessuten var jeg ikke spesielt villig å dra noe annet sted enn hjem.  Det som utløste reaksjonen var en ferdig pakke med poteter, som var litt krydret.  Lettvint når man har middag for en, og skal videre på jobb.

Jobben denne kvelden var løpetrening med medlemmer på Trento. Ingen symptomer underveis, men når hvilepuls inntraff begynte en voldsom kløe i hender og hodebunn. Tenkte det var pga av ullklærne jeg hadde på, og at jeg hadde vært ekstrem varm. På vei hjem ( løpende) så kjente jeg en forverring, og det som møtte meg da jeg så meg selv i speilet på badet var rimelig skremmende. Kroppen var mørkerød og huden var i ferd med å forandre seg til store blemmer, mest på overkroppen. Da var det bare å hoppe i bilen, ringe legevakten( ja jeg kjørte og snakka i telefonen samtidig ;-), meldte at om kort tid tropper jeg opp hos dere og jeg trenger virkelig hjelp! 

Litt omtåket og vanskelig for å snakke, fikk jeg forklart litt, for så raskt å bli behandlet.  Kroppen klarte jeg ikke å holde i ro, jeg nærmest lå og hoppet på behandlingsbenken. Frøs gjorde jeg så jeg trodde jeg skulle dø av kulde. 3 pledd og på med varme hjalp bare litt.  Ble raskt litt bedre og kunne gjøre litt bedre rede for hva jeg trolig hadde fått i meg.  Etter ca to timer var jeg nesten normal igjen og kunne dra hjem, men med resepter på både det ene og andre. Hestekur med kortison og allergimedisiner og formaning om at neste gang ringer du 113. Adrenalinpennen min var utgått på dato, for jeg trodde aldri at dette kunne hende meg.

Dette startet for to år siden, men da med hudreaksjoner som voldsom kløe av utslett osv. Var hos spesialist og fikk en lang smørbrødliste på ting jeg ikke tålte, kortisontabletter og kremer i bøtter og lass. Fra før av visste jeg at valmuefrø, linfrø og pinjekjerner er fy, da blir jeg tett i brystet, samt egg som gir diare. Dette ble jeg allergisk mot etter at min førstefødte kom til verden. Ellers har jeg bare reagert på dyrehår, pollen og husstøv fra jeg var 5 år.  

Plutselig står jeg nå overfor et noe større problem enn det jeg ante. Matvarer jeg tidligere hadde i kosten min som den reneste selvfølge, er nå blitt min største fiende. Produkter som jeg alltid har spist kan nå teoretisk sett ta livet av meg.  Min andre alvorlige reaksjon var 12. mars. Denne gangen supplerte jeg middagsrestene fra dagen før med "pulled pork"  Den grisen skulle da ikke være noe for meg. Nok en gang var jeg ute på trening med løpegruppen min på kvelden, og da jeg kom tilbake var jeg glad jeg ikke var alene for da hadde jeg nok ikke sittet her og skrevet på bloggen.  Reaksjonen var helt lik den jeg hadde første gang, men den eskalerte i så voldsom fart at her var ingen tid å miste.

Denne gangen hadde jeg Jan Tore som sjåfør, og nok en gang telefonkontakt med legevakta.  Reaksjonen utartet seg forskjellig fra sist, for denne gangen hovnet jeg opp i lepper, tunge og ansikt. Kroppen var mørkerød og store vabler oppsto på overkroppen, og jeg klarte ikke å gjøre rede for meg. Husker stikket fra adrenalininjeksjonen og masse folk som snakket og satte nåler og surstoff osv. Husker de røde og gule klærne til ambulansefolka som diskuterte med legen om å rekvirere et legehelikopter, ellers var alt bare rot i hue mitt.  I ettertid så skjønte jeg jo at det var myntet på meg. Hadde visst respondert godt på akutt medisinering så de skulle se det an underveis, evt. komme oss i møte. Gudskjelov trengtes det ikke. Husker ikke så mye annet enn at nå befant jeg meg i en ambulanse og jeg skimtet blålysene som blinket utenfor vinduene.  Ikke et eneste sekund var jeg redd på noe vis underveis, det har heller kommet etterpå. Jeg har ikke tatt innover meg føre nå i ettertid at dette er en alvorlig tilstand å havne i, og ofte er det slik at reaksjonene forverres hver gang. Hvis det skjer igjen MÅ jeg ringe 113, det har jeg lovt ambulansetjenestemannen, som var en veldig hyggelig fyr. Husker verken ansikt eller form, men stemmen var behagelig.  

Et døgn på sykehus og alle de obligatoriske prøvene ble tatt, samt satt på store doser kortison og allergimedisiner.

Det ble vanskelig å sove med så mye adrenalin i kroppen. I tillegg kvalm og utilpass, så jeg var våken hele natta. Ble litt søvn utover dagen, når adrenalinet begynte å gå ut av kroppen.  De neste dagene ble det mye soving på soffan ;-) 

Legen kunne fortelle at grunnen til at reaksjonene har kommet rett etter fysisk aktivitet, er at under aktivitet produserer kroppen adrenalin som har holdt igjen allergisjokket. Begge gangene var løpeøktene harde, så det var nok adrenalin underveis til å holde det i sjakk.  Trodde nesten et lite øyeblikk at jeg var allergisk mot løping ;-)

Faktisk kan også trening utløste anafylaksi, men da hadde jeg vel kanskje merket det oftere ;-) Det er i meget sjeldne tilfeller at det skjer. 

I dagene etter var jeg ekstremt sliten i kroppen. Jeg kjørte øktene litt roligere, fikk ikke noe treningsforbud. Det var bare å kjenne etter underveis og ta det som det kom.

I og med at jeg har gått på kortison har også kroppsvekten økt( hele 3 kg, mye væske) og motivasjonen dalt deretter. Øktene har til tider vært tunge!!, i ordets rette forstand. Å plutselig løpe med 3 kg ekstra, ja det kjennes for å si det sånn. Bra trening kanskje, men uff så fælt :-(  Når jeg får litt ruskete treningsøkter så er jeg snar til å få negative tanker. Der har jeg en jobb å gjøre kjenner jeg.......skjerping på det heretter!! 

I disse dager er det mye fokus på sykkel,  men det som ligger å ulmer i bakhodet nå, er å dra ut aleine på lange turer. Jeg trener mye aleine og tanken på at jeg skal få en reaksjon på en lang sykkeltur, er skremmende. Selv med adrenalinpennen godt plantet i jakkelomma, er jeg skeptisk. Vil jeg klare å sette den i tide? Er det mobildekning der jeg måtte befinne meg?  

Gleder meg sykt til sesongstart og etter terskeløkta jeg hadde i kveld, ble jeg litt oppmuntret igjen. 4x4 på fredag kveld, som var elendig i forhold til å holde watten oppe. Hardt igjen på lørdag formiddag, som egentlig ble like ens, men med noe bedre følelse. Sirkeltrening med jentene mine på søndag. En  morsom, lekende men hard økt :-) Mandag var igjen en hardøkt på sykkel, og nok en gang var beina "sløve".   I dag derimot, var responsen bedre. 5 x 10 min intervaller på terskelwatt. Gjennomførte bra og med høyest wattmåling på den siste intervallen. Som jeg sa til de andre som var med; jeg tror jeg kunne ha klart å kjøre to til.  Det ble nesten som en liten vekker for beina. Endelig var de litt med !!

Resten av uka blir det rolige økter og håper å få til flere lange turer på sykkel. Påsken står for dør og det er bare å nyte fridagene :-)

 






  • Kommenter her
    Design og koding: Ina Anjuta
    hits