Mangenskogrennet 2015 (elisabethmelby)
Hjem Add Om meg Kontakt

0

Mangenskogrennet 2015


Det er dagen derpå etter Mangenskogrennet 2015. Jeg hadde ikke tenkt å være med i det hele tatt for en uke siden, jeg hadde jo enda ikke hatt ski på beina i vinter ;-) Det har rett og slett ikke blitt prioritert.  Tirsdag i uken som har gått ble min første skitur og jeg gikk Mangenfjellet rundt og syns det var kjempegøy. Staka hele veien og tida ble ganske bra også. Hmmm....detta må jeg gjøre igjen, så torsdag var jeg på ny i same løype. Staka meg igjennom til litt bedre tid denne gangen, og det var like gøy :-)   Da begynte tanken om deltagelse i rennet å melde seg. Hørte jo om noen andre kjente som skulle være med. 15 km er jo grei distanse, for det har jeg jo prøvd to ganger denne uka(ca 13,5 iallefall) og rennet har jeg gått før og det er jo nærmest flatt. Staking er min greie, for alt som har med teknikk ellers er jo helt horribelt. Jeg kan rett og slett ikke gå på ski.

Dagen før rennet meldte jeg meg likegodt på, men jeg valgte den lange distansen, og likegodt også Supertrippelen som innebærer 35 km ski, 9 km løp, 35 km terrengsykling.  Sku jeg først ut å gå på ski i finværet, så fikk det bli den lange, som tross alt vil gi litt mer trening, for dette måtte jeg kun se på som trening. Null ambisjoner om å hevde meg noe som helst, kun gå smart og ha krefter igjen ved målgang, og bare kose meg :-)

Fantastisk vær, greie ski(kunne ha vært litt glattere, men da hadde jeg hatt ennå mindre feste og jeg hadde ikke feste....) En liten trynings og oppskrapet nese, men småtteri som man må regne med når man er ustødig på ski og ikke eier teknikk. Koste meg hele veien, og mange hyggelige mennesker som heiet oss fram :-) 

Skuffende få på startstreken til et fantastisk arrangement, men som jeg ofte hører: "jeg er ikke i form" eller "jeg har ikke fått trent nok" eller "jeg har litt vondt i vil ikke". Mosjonister er så redde for å "gjøre det dårlig" at når dagen for konkurranser melder seg, så stiller de ikke. Men trener gjør de, og det omtrent like mye som toppidrettsutøvere innimellom. Slutt å ta det så høytidelig, det er jo bare for moro. Ja, jeg er konkurransemenneske og når startnummeret er på, så er det full innsats som gjelder. Skuffa blir jeg også (jævlig skuffa)når jeg veit jeg kan bedre men ikke får det til. Da kan jeg gå dager og uker å ergre meg, men så går det over.  Men jeg må finne meg i å komme litt nedpå lista de aller fleste gangene, sånn er det bare. 

I går startet jeg Mangenskogrennet med mål om å holde en jevn fart, gjennomføre så bra som mulig etter mine egne forutsetninger, ikke bruke for mye krefter. Med to skiturer "i lommen" som vinterens eneste, så visste jeg jo at det ikke fikk blitt all verden. Men utholdenheten og styrken i overkroppen til staking har jeg,  og viljen, men ikke spesielt mer enn det. I mange sammenhenger så holder det som regel ;-)  Jeg visste jo at her var det jenter som til daglig trener ski og er halve alder'n min og vel så det, men også noen som jeg mente jeg kunne slå også, for å motivere meg selv. Uansett ligger jeg bra an for en god plassering på Supertrippelen. Jeg tar dem når de kommer inn på "min arena", nemlig sykkel ;-)

Det handler om å ha det gøy, delta når lokale lag og foreninger order i stand, kjenne adrenalinet bruse i kroppen, føle og beherske smerte og beseire noen mentale barrierer. 

Nå skal jeg pleie min støle og ødelagte kropp, for så å ta meg igjennom dagens program med en time spinning/styrke, en time til med spinning og en time med PT gruppe til slutt. 

:-) Ha en fin dag 

 

 






  • Kommenter her
    Design og koding: Ina Anjuta
    hits