elisabethmelby -
Hjem Add Om meg Kontakt

0

Ferie 2016!

Helgen 8.-10. juli ble en forsmak på ferien :-) Vi dro på hytta i Valdres for å roe ned litt, trene og kose oss i fjellet, uten så mye stress. Sykling ble det jo, i aller høyeste grad. Lørdag kjørte vi den vanlige "runden" vår, hardt. Så fikk vi besøk av en venn, og det ble gåtur og fisking på kvelden, og en god og fin langtur på sykkel i nydelig omgivelser på søndag :-) 



Ferien startet for alvor 15/7 og HELE 14 dager var planlagt på hytta :-)  Det ble mye aktivitet, vi hogg ned og fjernet masse busker og noen store trær rundt hytta, så det ble litt mere åpent. Så hadde vi bestemt oss for å gå mye i fjellet, så vi gikk til hele 8 topper rundt omkring i Valdres og omegn, beste var Bitihorn. Den dagen var det strålende vær, og hunden vår Lady elsket å være med på turen opp. Hun var forøvrig også med på alle de andre turene også. Hun ble skikkelig i god form i ferien ;-) I tillegg ble det både sykling og noen løpeturer. Mannen min prioriterte litt mer fisking på kveldene og da kunne jeg ta meg rolige sykkelturer i herlig fjell luft :-)


Lady i solnedgang :-)

Prosjekt gress trimming

På toppen av Skaget

På toppen av Bitihorn :-)

En av mange sykkelturer i herlig natur !

"Rundemellen"

Lady i vakker solnedgang :-)


Kjæreste mannen min <3

Herlig solnedgang !




 

 


 

  • 0

    Oppdatering

    Det har vært liten aktivitet på bloggen siden tidlig i juni. Man tenker at nå skal jeg være flink til å skrive om alt og ingenting, men så raser dagene av sted og plutselig er det gått flere mnd igjen. I allefall, her kommer en oppdatering på sommerens beste minner :

    12. juni kjørte jeg Krepserittet. Et terrengritt som starter på Hemnes i Aurskog-Høland Kommune. Man kan velge enten en runde på 28 km eller to på 56. 75% av traseen går på stier og skogsbilveier. Jeg valgte, som tidligere år, å kjøre 28 km. Mye morsommere med full gass i en runde enn å måtte holde litt igjen fordi det blir dobbelt så langt. Med mye sti, så er det krevende nok. Det ble nok en seier og det var kjempegøy, ettersom det var flere sterke jenter på startstreken. I tillegg løyperekord på en runde :-)




    Helgen etter var det Lillehammer - Oslo med en herlig gjeng. Opp i otta for å kjøre felles buss opp til Lillehammer. Målet var å klare det på under 8 timer og det klarte vi !!!  Det ble litt tårer og mye latter på turen. Noen hadde oppnådd en drøm de ikke trodde var mulig, så det var utrolig gøy å være med på :-) Det mange gjorde her overgår mange ganger det elite utøverne gjør. 190 kilometer, times vis på sykkel, punkteringer, vondter, utmattelse, for så til slutt å klare målet. Superbra!! Her er gruppa på bildet, meg foran til venstre ;-) Mannen min var også med, ligger ca midt i gruppa på bildet. 



    Helgen etter, 24.-26. juni, så var dagene satt av til Oppland Extreem Triatlon. IKKE som utøver, men som støtteapparat til en av to utøvere i klubben jeg er medlem i, Aurskog-Høalnd Triatlonklubb. Jeg og mannen min delte på oppgavene og det var en kjempeopplevelse å følge utøverene fra start til mål, sammen med det andre støtteapparatet :-)

    Løypa: 3.8 km svøm- 200 km sykkel- 42 km løp. Starten gikk kl 0400 om morgenen og vi var klare til å serve med mat, drikke, klær og motiverende rop og hjelp til vår utøver.  Starten gikk fra Lyngstrand Camping, hvor vi overnatta på bua sammen med andre utøvere og hjelpere, liggende på madrasser på gulvet. Vondt i krotten.no, men det gikk seg til etterhvert :-) Så gikk ferden over Valdresflya og videre inn til Rondvassbu, som var mål. 

    Les mer: http://www.oxtri.com/

    Noen bilder fra turen, i nydelig omgivelser !










     

     





     

  • 0

    Lillehammer - Oslo

    Startet dagen med instruktørtime spinning, og senere en ny gruppetime med 30 min spinning og 30 min styrke i sal. I mellom disse timene gikk jeg tur med min lille dachs, Lady. Hun badet og koste seg i tjernet vi gikk til. 

    På kvelden var jeg på trening med "Lillehammer - Oslo" gruppa. En lavterskel gruppe som skal kjøre turen på 8 timer +. Jeg skal kjøre på min terrengsykkel, den ruller bra, og på 9 mils turen i dag så har jeg hatt snittpuls på 110, så det skulle gå bra med tjukke hjul ;-)  Vi er rundt 12-13 stk som skal være med den 18. juni. Noen har syklet ganske lite, mens andre har litt mer trening i beina. Blir spennende å se hvordan vi gjennomfører dette ;-)

    Blitt tilsammen 5 timer og 50 min på sykkel i dag. En litt drøy start på treningsuka, så skal prøve å holde det rolig i morra også ;-)

     

    Elisabeth

  • 0

    Finnskogkureren 2016





    Joda, fikk da stabla kroppen opp og gjort meg klar til avreise. Vi var 3 stk, mannen min og en bekjent fra treningsmiljøet vi vanker i. 

     

    Nydelig sommerdag, og heldigvis noe kaldere luft enn det fuktige varme været som har vært siste uka. Vi var litt treige på turen+ at når man må bruke 10 min for å få besøkt toalettet, så går tida fort. Jeg hadde planer om en litt lengre oppvarming for kanskje å klare å henge med startfeltet lengre, men tiden gikk for fort og plutselig måtte jeg komme meg på plass på start. Drøye 5 km ble litt lite, men pyttsann, det fikk stå til. Beina kjentes ikke helt optimale, venstre kne var litt sårt, men to dager med herjing på sti gjør no med denna kroppen. 



     

    Starten gikk, og det gikk som forventet i et rasende tempo. En liten strekning på grus først, og det støvet så fælt at man hadde liten sikt og halsen snørte seg av tørrhet.  Ut på asfalten bar det, jeg klarte å henge på feltet, men beina skreik av smertefull syrefest og pulsen var skyhøy. Helt normalt selvfølgelig, men også helt jævlig. 

    Inn på første grus strekket og over på sti, så strekker feltet seg godt. Planen var å ha litt kål på de andre jentene, men mellom meg og de beste jentene så var det også noen klodrikker som ikke var så gode på sti og det stopper nærmest helt opp. Jeg ble liggende 20-30 meter bak inn på neste grus strekket, og da er det gjort. Jeg prøvde å nærme meg i de neste motbakkene, men det ble altfor tøft, så jeg roa litt ned og ventet på neste gruppe. Kom opp en kar som jeg hang meg på og etterhvert ble vi 5 stk som kjørte sammen. Jeg dro en del, men passet igjen på å ikke ligge foran for lenge om gangen. Vinneren av rittet er i en klasse for seg, men nr 2. og 3. dame, kunne jeg ha gitt en kamp. Jeg lå som 5. dame nesten hele rittet. På første passering var jeg 1 min 30 sek bak ca. Tok henne imidlertid igjen føre et terrengparti og da klarte hun ikke å følge. Kom to minutter bak meg i mål, selv om det kun var 5-6 km igjen. 

    På terrengpartiene passet jeg på å legge meg i front, så jeg kvittet meg med alle i gruppa mi, bortsett fra en. Han hang på som en klegg, og det gikk radig. Så på tidene etterpå, på Strava, at jeg hadde holdt høyere fart enn flere av konkurrentene. Et segment hadde jeg også den høyeste, ett sekund foran vinneren. Moro ;) 

    Det ble oss to da, som kjørte sammen, de siste 15 km ca. Tok igjen en kar som var villig til å dra, så værsågod ;)  La jeg meg i front å bidra, så kom han bare opp å la seg foran. Kompis kjøring hadde ikke denna kar'n hørt om nei ;)  Det ble ett terrengparti bak denne karen og det gikk ganske radig, men kunne også ha gått litt fortere. Umulig å komme forbi, så vi ble liggende bak. På neste derimot, så la jeg meg i front, for da skulle vi inn på en litt knotete sti, og som jeg ante, så gikk denne karen på hue bak meg( gikk bra) 

    Da var vi på ny 2 stk og vi kjørte sammen til mål. Ble små rykk inn mot mål, så han først, så meg først, så han igjen og han slo meg med tiendedeler .



    Alt i alt er ny god opplevelse på sykkelen. Slo persen min med nesten 12 minutter, så nok en gang må jeg være fornøyd :-) 



    3. plass i klassen og 4. plass totalt . Fornøyd! 

    Elisabeth :) 

     

     

     

     

  • 0

    "Raceday"

    Når man skulle tro man var 100 år, da man setter føttene på gulvet for å tre ut av senga, ja da er jeg litt i tvil på hvordan det er om under 3 timer og 45 min. Da går starten på Finnskogkureren, 56 km. Kroppen er øm etter knall og fall på sti, nakken verker og armene er stive og støle. IBUX blir nok en gang hjelpemiddelet for å starte dagen og komme videre.

    Treningsfri i går. Kun litt svømming med Triatlon barna, gjengen jeg er med å trener med en kollega på jobben, på en koselig strandtur med foreldre og barn i går ettermiddag :-)   

    Mest av alt har jeg lyst til å sove videre, vrenge meg rundt og slappe helt av. Har ingen føling på hvordan beina er i dag, men i går kveld var de tunge, da jeg testa sykkelen etter å ha vaska og bytta kjede. 

    Tiden får vise ;) 

    E <3

     

  • 2

    Elgrittet i Høland

    I helgen som var gikk Elgrittet og oppladningen til det var vel ikke helt perfekt egentlig. Lite søvn og en dag med trening av 20 barn på Triatlon Camp på Eidsvoll, hvilket var en helt herlig dag, men var rimelig sliten da jeg kom hjem kl 23 på kvelden og hadde vært borte siden 0620 på morran. 

    Da jeg sto opp hadde jeg vondt overalt. Nakken verka, hodet banka og det var å starte dagen med 600 mg IBUX og smøre nakke og skuldre med lindrende salve. Det gjorde ikke saken bedre da mannen min gav meg pepper for ikke å ha meldt meg på i Elite klassen for kvinner. Jeg pælma shaken etter han, men bomma heldigvis og den gikk inn i stueveggen med et smell. Jo, jeg har et voldsomt temperament og det er innimellom det ikke er så heldig for de rundt meg ;-) Jeg mente selv at jeg hadde ingenting i den øverste ligan (for mosjonister vel og merke) å gjøre. Det skulle imidlertid vise seg at jeg hadde feil.

    Mannen min sa han skulle stå i løypa å være langer( bytte flasker) men jeg nektet plent på at han skulle være der. Nå kjenner vel han meg bedre enn de fleste så selvfølgelig sto han der, da jeg trengte han som mest, han og vår lille elskede dachs Lady <3

    Det gikk over all forventning, jeg følte meg helt rå i kroppen og hadde masse energi. Rittet, 54 km langt grus/sti/traktorvei/asfalt , passer meg egentlig veldig bra. Det er MYE bakker der, tilsammen 792 høydemeter!  Jeg startet i tur-ritt klassen og det gikk nok noe tregere i starten enn det ville ha gjort i elite klassen. Men det var greit. Fant en gruppe, hvor jeg også dro mye av lasset og følte absolutt ikke at jeg hadde fordelen av bare å henge i forhold til visse andre i gruppa. Det gikk strålende hele veien, følte meg sterk i bakkene og bare kjørte kontrollert. På siste stiparti ca 6-7 km føre mål, så satte jeg inn et rykk, for jeg visste ikke hvor den ene jenta som lå bak meg var. Jeg var denne gangen helt uredd og kjørte på grensen hele tiden, og kvitta meg med hele gjengen, så de siste 5 km inn mot mål, var jeg alene. Min kjære mann sto klar med cola til meg noen km føre målgang, og du verden hvordan det smakte ;-) Fikk inn et ekstra gir, tok faktisk igjen en Elite- klasse syklist( som også hadde starta 5 min føre meg) og kjente at her var det bare å spa på. Sykla alt jeg hadde, stønna og bar meg, men allikevel hadde jeg verdens beste opplevelse inn mot mål.....det gikk fort, jeg hadde den høyeste hastigheten av alle jenter inn mot mål og kom inn på 2. plass totalt + klasseseier i tur-ritt klassen :-) Superfornøyd....og så får det ikke være så nøye i hvilken klasse jeg starter i, bare opplevelsen er bra og kroppen virker. Grusa min gamle tid med nesten et kvarter da ;-)


    Siste innspurt mot mål :-)

    Pallen med premiering :-)
     

  • 0

    Marker Sparebank rittet

    21. mai var det siste rittet i Ha-karusellen, og jeg og mannen min dro til Aremark for å delta. Nydelig vær og flotte omgivelser. Dette er også et grusritt, med innslag av sti og noen transportetapper med asfalt, 45 km langt. Starten gikk i voldsom fart og jeg hang med en stund, men måtte slippe til slutt. Kom imidlertid inn i en fin gruppe, dro en del men passet på at det ikke ble for mye, så jeg inviterte til at andre også måtte bidra og det funka til dels. Noen gidder ikke dra, men siden vi var tre stykker (av 9) som dro, så rullerte vi. Alt i alt veldig fornøyd med innsatsen og plasseringen. Jeg kom på 2. plass og ble slått av vinneren med litt under 4 minutter. Godt fornøyd!!



    Elisabeth :-)

  • 0

    Mål og testing

    Når man trener mot ulike mål, er det viktig å kjøre ulike tester, samme hvilket nivå man er på. Det som er viktig, er at testen forgår under noenlunde like forhold, så ikke variablene blir for store.  

    Jeg som jobber som personlig trener, treffer mange mennesker med ulike mål, og som jeg alltid presiserer: INGEN MÅL ER MINDRE VIKTIGE ENN ANDRE!! Det som betyr noe er at målene er personlige og at det er DU selv som har satt dem, eller vært med på å utarbeide dem. Jo, jeg har kunder som ikke klarer å sette mål selv, men da setter vi oss ned og tar en prat, og plutselig har kunden funnet flere mål som han eller hun ønsker å oppnå. Delmål på veien fram mot hovedmålet er også viktig, slik at man hele tiden får en følelse av mestring og tilfredsstillende utvikling. 

      

    Det er viktig å sette seg mål som er attraktivt for deg, ikke for noen andre. Så må man iverksette en plan for hvordan man skal gjennomføre det, sette i gang og ikke minst holde seg til det man har planlagt. Man må kanskje gjøre noen justeringer underveis, hvis man ser at ting kan gjøres på en enda bedre måte, men også være tålmodig for etterhvert å kunne nå målet man har satt seg :-)


    Dette er en god illustrasjon på hvordan mange av mine kunder tenker, og hvordan jeg selv også til tider tenker i forhold til ulike utfordringer jeg kommer opp i :-)



     

    I forhold til mine mål som syklist, så har jeg fått laget et laktat profil hvor jeg får satt mine soner både på puls og belastning, dvs watt. Siden jeg nå kan sykle med wattpedaler her hjemme, på en ombygd Monark testsykkel, så kan jeg styre øktene med watt som belastning og ikke puls. 

    En kollega, god venn og treningskamerat har satt opp denne for meg, noe jeg er evig takknemlig for. Her kan jeg kjøre egne tester, feks 20 min test for å finne FTP ( Functional Threshold Power), ofte definert som den belastningen man klarer å holde i ca en time. Gjennomsnittlig belastning på 20 minutter blir da grunnlaget for FTP.  95% av dette gjennomsnittet er den belastningen man kan holde gjennom en times arbeid, og som da kalles terskelbelastning.

    Det er et år eller halvannet siden jeg tok det sist, så forventningen var ganske stor på at jeg skulle ha hevet den betraktelig. Forrige gang fikk jeg gj.s på 206 watt på 20 min. Nå, den 18. mai 2016, tok jeg en ny og denne gangen ble gj.s på 231 watt og dermed hevet jeg FTP fra 196 til 220 watt. Det skulle bare mangle egentlig, på så lang tid, men så skal det sies at hele fjoråret gikk i dass pga skader. 


    Har også tatt to laktat tester, den ene 18/3 og den andre var i går, 1/6. Hadde store forhåpninger om et godt resultat, men ble mildt sagt jævlig skuffa. Økte noe på terskelwatten men flaut lite.  Men jeg er imidlertid helt sikker på at varmen og at jeg glemte å stille sete fram, spilte en rolle for testen. Idiotisk av meg selvfølgelig, men jeg ble sittende altfor langt bak, og fikk dermed et helt feil tråkk ned i pedalen. Fikk skikkelig vondt ovenfor knærne. Men, men.....jeg skal ta en ny om ikke så lenge, så da jævlar!!! 

     

    Elisabeth :-)

     

     

  • 0

    Sesongen er i gang!

    Årets sesongstart ble 1. mai med deltagelse i Høiåsrittet, ett av fire ritt, som inngår i Halden karusellen. Løypa er 35 km, grus, asfalt og noe terreng. Det ble en 5. plass på meg, 2 min og 20 sek unna pallplass. En liten tur "nedpå" etter å ha kjørt litt feil, resulterte i en skikkelig blå albue og en vond skulder. Skulle bare prøve å hoppe over en fortauskant for å komme meg inn i løypa igjen. Joda, jeg kom over kanten, men fikk en brå vridning på styret og gikk rett i asfalten. Noen cm fra å bli overkjørt av de som kom susende i løypa. Da var det bare å mobilisere krefter å prøve å ta dem igjen, og få tetta den luka. Flere luker ble det å tette underveis, da jeg var rimelig reservert i utforkjøringen på terrengpartiene. Skikkelig pyse, og jeg ble raskt 20-30 meter bak. Men tok dem alltid igjen, men det koster ekstra krefter. Ikke trent noe i terreng ennå, og det merka jeg til gangs. Det ble til slutt et spurtoppgjør mellom meg og en annen jente, hvor jeg gikk seirende ut :-)  I og med at jeg ikke kjente løypa, så skjønte jeg ikke at vi var på vei til mål føre jeg så to kjente fjes som sto å heia. Først da gikk det opp for meg at her må jeg opp og forbi henne som lå foran ;-) Snakk om å være i koma :- D  Veldig gøy å kjenne at kroppen virker :-)

     
     

  • 0

    Lady Amelia❤️


     

  • 0

    Keera - Gray's n Glory's Pearls in Peru ❤️


    Savner henne hver dag, min lille engel av en hund🐶❤️  Keera ble 6 år. Hun ble syk og det var for komplisert å foreta noe inngrep for å prøve å redde henne😞 Heldigvis har vi også dachsen Lady🐶  Hun ble 6 år på nyttårsaften og er vår lille bortskjemte baby😍 

  • 0

    2016

    Det har skjedd mye siden siste innlegg og kort oppsummert så har jeg byttet arbeidsplass( men ikke arbeidsgiver) fordi mitt kjære Trento ble utsatt for store skader etter en brann i bygget vi holdt til i, og nesten alt av utstyr ble ødelagt. En periode var vi i lokalene til idrettshallen her, men over tid var ikke det funksjonelt i det hele tatt. Joda, en tragedie var det, men materielle ting kan erstattes. Men det ble et par- tre mnd med lite inntekt, siden kundemassen ble mindre, og lokalene dårlig egnet til PT kunder. Det siste halve året har vi vært etablert i et bedre lokale og jeg er i ferd med å bygge opp en litt større kundemasse igjen. 

    Treningsmessig gikk det fryktelig tregt fram mot jul, hvor jeg også hadde en lang sykdomsperiode(innkl. hele jula)med flere uker uten vettug trening. I tillegg mye plager med hamstring skaden, så min siste løpeøkt var 12. desember 2015 !!! 

    Det jeg tror er resultat av mye frakting og løfting av utstyr, ut og inn av bilen, ned bratte trapper og opp igjen, løfte vektstenger på 30-40 kg opp på skuldrene til kunder fordi vi ikke hadde stativ til å begynne med i de midlertidig lokalene, så har jeg visstnok pådratt meg en "begynnende prolaps".  Idiotisk men hva gjør man ikke for å få jobbet. Etter flere runder med MR og en slunken lommebok, så er jeg endelig litt klokere hva rygghelsen min angår. Ikke minst er jeg evig takknemlig for å ha en fysioterapeut som kollega og god venn, som jeg kan plage med spørsmål og få god behandling av. Ekke så ille egentlig, det er bare å ta litt bedre vare på ryggen, trene meg sterkere og gjøre ting riktig. Aldring får jeg ikke gjort noe med(hehe) men mye kan bremses med å trene bra, og ikke minst riktig ;-) Litt snusk blir det etterhvert når man lever et aktivt liv ;-) En periode i februar/mars har smertene i ryggen vært så ille at jobbe har vært uaktuelt, akutt smertebehandling med sprøyter hos legevakt, uker uten å kunne sitte, en hel uke liggende på soffan + et par helger. Morfin innabords som eneste utvei for smertelindring, til og med på jobb for å holde ut :-/

    Men den som er tålmodig får som oftest litt bedre resultater etterhvert!! Nå skriver vi 8. april og jeg er mer optimistisk og motivert enn på lenge :-) Jeg har vært syyyykt flink til å gjøre øvelser for rygg og hamstring, og nå har jeg fått god betaling for det. Heldig er jeg, som jobber på et treningsenter, for da kan jeg stadig gjøre noen øvelser mellom kunder og gruppetimer ila dagen :-)

    2016 har så langt vært greit treningsmessig og timer på sykkel har vært slik: (samlet tid på spinningsykkel, balanserulla, på spinningsykkelen jeg har hjemme + utesykling)  Jan: 35,5 timer Febr: 29 timer(lå rett ut på soffan i en uke. Mars: 27 timer ( ble mye skigåing i påsken) Hittil i april har jeg 14,5 timer, så april skal bli bra :-) Målet denne uka er 12 timer.  Har hatt en super treningsuke hittil. En terskeløkt på sykkel(5x10 min intervall), en kortintervall (begge er instruktørtimer)en bakkeintervall ute( 5x7min I-s4-5), 3 t 15 min rolig sykling. I tillegg har jeg hatt to supre styrkeøkter denne uka:

    ØKT 1:  Knebøy: Spes.oppv: 8x20 kg ,10x30kg, 8x40kg,6x50kg,3x60kg 
    Utfall bakover i slynge på ustabilt underlag(bosuball) 4 set á 6 reps m/10 kg vektskiver( uten vektskiver på høyrebeinet pga svakere hamstr) 
    Beinpress: 6 reps á 100 kgx3, 6 reps á 110kgx3.

    ØKT 2: 

    3x12 Step up, 3x12 lårcurl i TRX, markløft 8x50kg,6x60kg,4x70kg, styrke/stabilitet i brystrygg, knebøy: 8x30kg,6x40kg,6x50,4x60kg, RKC-planken 3x30sek, utfall bakover i slynge 3x6 på hvert bein, 4x12 sit ups, beinpress 3x6 reps med 120 kg. 

    Motivasjonen er som sagt helt på topp og nå gleder jeg meg til fortsettelsen. Kanskje blir det en bedre sesong enn 2015 ??? I alle fall ser utsiktene mye bedre ut enn samme tid i fjor :-)  Målet er å klare å øke terskelwatten, trene smart og klare å få ned tidene mine på ulike ritt, forutsett at de ytre faktorene er forholdsvis like(vær og føre). Og ikke minst: HOLDE MEG SKADEFRI OG HA DET MORO PÅ SYKKELEN :-)

    Elisabeth :-)

     

     

  • 0

    Snikk snakk :-)

    I år har jeg misset flere store ritt som jeg pleier å delta på. Neste helg går Grenserittet, også uten min deltagelse. So what ??

    Framover blir fokuset på å trene uten smerte, og helst ikke oppleve smerter i etterkant av treningen heller. Mer tøying og mer styrke. Det er fremdels hamstrings som krangler. Det er skaden/strekken jeg pådro meg på en kortintervall økt på kunstgressbanen, på løpinga i DESEMBER!!!!, i fjor som er værstingen.  DEN slipper ikke og jeg veit at det kan sitte leeeeenge. I tillegg er det hoftene som har plaget meg, men det begynner også å bli bedre. 

    Jeg har hatt 6 løpeøkter siden 21. mai. En i juni, på bane, 7x400 meter på terskelfart. Skulle vært 8, men smertene tok overhånd.  5 økter hittil i juli: En i I-s2 10 km, to stk 4x4 på mølle, en kort super-rolig 5 km, og en lang hardøkt på 14,8 km. Snitthastigheten på den siste var ikke håpløst dårlig, bare dårlig, men allikevel ikke ille til ikke å ha trent systematisk løping på lenge. 

    Det som er positivt er at venstre side nå er ganske bra, litt smerter i kneet ennå, eller under da. Prøve å bli enda flinkere til å trene m.popliteus med strikk og ellers være flink til å bruke foamrulla. Den er bare såååå nytting. Drar ingen steder over natta uten å ha den med :-) Dette vil være helt avgjørende framover, om jeg skal kunne klare å få med meg noen ritt sent i august/september.

    Jeg bør kjenne at jeg kan klare å prestere på samme nivå som ifjor ellers gidder jeg ikke bruke tusenvis av kroner for å starte ritt som jeg veit blir dårlige, resultatmessig. Jeg kan like gjerne kjøre harde treninger for jeg veit jeg klarer å presse meg hardt, selv uten påmontert nummerlapp ;-)  Det er en av mine beste egenskaper. Jeg liker å presse meg hardt og tåler mye syre. Hvorvidt det bidrar til å bli bedre kan diskuteres, men mentalt sett også, så er de øktene også gode å få med seg.  Alt i riktig doser så har det sin hensikt !! ;-)

    Har begynt å legge planer for hvordan vinterens trening skal se ut og hvordan jeg skal jobbe for å kunne bli sterkere i hele kroppen, øke terskelwatten, få en bedre kroppsammensetning og bli kvitt overflødig fett. 

    Motivasjonen er i alle fall økende og jeg gleder meg til å kunne trene videre til neste sesong. Så får jeg håpe det ikke går "troll i ord" nok en gang :-) 

    E <3

     

     

     

  • 1

    Livet settes på prøve

    Etter uker uten særlig kvalitet på treningen, hadde jeg nå begynt å kunne trene hardere og likevel ikke ha smerter i beinet etterpå. Jeg har tøyd og vært veldig nøye med øvelser og bruk av foamrulle, og behandlingen med nåler var veldig vellykket. Nå er jeg på bedringens vei og lysta på ritt kommer snikende. 

    Så har det skjedd det som jeg ikke unner noen å oppleve. Min kjæreste JT falt om for 4 dager siden. Han fikk hjerteinfarkt :( 

    Vi var samlet på eiendomskontoret for underskrivelse av dokumenter i forbindelse med salg av en tomt, som vi har hatt i en del år.  JT begynte å føle seg dårlig noe vi andre lett kunne se. Svetten haglet og huden skiftet farge.  Et lite øyeblikk tenkte vi at han hadde fått i seg honning, fra en kjeks han hadde spist på kontoret på morran, men jeg ante uråd og ringte 113 og sa at dette er veldig akutt. 

    Det kom først to leger fra legekontoret, som er i andre etasje på bygget vi var i, og etterhvert kom ambulanse. JT var fryktelig dårlig og det var utrolig vondt å stå å se på sin kjære ligge på gulvet på et eiendomskontor og kjempe for livet.  JT sa: nå dør jeg ! 

    Luftambulansen kom og da JT ble kjørt inn i den så hadde det gått 50 min. siden legene kom. I alt virrvarret så var jeg veldig oppmerksom på tiden. De jobbet med han, og det så ut som en slagmark inne på kontoret. 

    Jeg var kjemperedd, men måtte ta meg sammen for JT sin skyld, måtte være sterk og være der for han.  Vise han at dette skulle gå bra, for han var veldig redd og hadde forferdelige smerter og sleit med å puste, selv med ekstra surstoff. Jeg husker jeg så at de pakket ut hjertestarterutstyr og tenkte at den skal pokker i meg ikke i bruk, så pust og lev JT!! 

    Jeg strøk han på kinnet og kysset han i panna føre de tok han inn i helikopteret. ( Det husket han faktisk i ettertid <3 ) Jeg ble tilbudt å bli med, men jeg hadde min yngste datter 50 meter unna i et annet bygg, på jobb. Jeg kunne ikke dra å la henne få beskjed fra andre. Hun hadde fått med seg at noe hadde skjedd, men ikke at det var hennes pappa det gjaldt. Ene karen fra ambulansen fortalte meg videre prosedyre og sa jeg skulle komme etter i bil, og at noen måtte kjøre meg.  Jeg var heldig at en venninne og et fantastisk menneske hadde kommet til, og sa at hennes mann kunne kjøre.

    I det helikopteret lettet løp jeg inn til datteren min, og hun fikk selvfølgelig helt sjokk. Hun ble avløst av arbeidsgiver etterhvert og dro hjem til mormor,  hvor resten av familien hadde samlet seg, etter at jeg hadde varslet en etter en. 

    På Rikshospitalet møtte jeg igjen min kjære, han var behandlet for hjerteinfarkt. Åren som var tett var den store inn til venstre hjertekammer. 100 % tett, så han var heldig som fikk rask behandling.  Da blir skaden på hjertemuskelen mindre.  Jo lengre tid uten blodgjennomstrømming, jo flere celler dør og det blir varige skader på hjerte. 

    Vi er heldige som bor i Norge og som har ambulanse- og luftambulansetjeneste som er helt avgjørende i situasjoner som denne. Uten dem hadde jeg ikke hatt JT ved min side idag <3

    Det kjennes godt å skrive ned litt, jeg har ikke vært så flink til å bearbeide egne følelser. Jeg har ikke orket tanken på å møte noen så jeg har ikke vært på butikken eller noe sted som jeg kan risikere å treffe kjente. Ikke pga av de jeg evt kunne møte, men pga av meg selv. Jeg har ikke helt kontroll på egne følelser ennå og da innbiller jeg meg at opplevelsen av å møte gode kjenninger "face2face", er uhåndterbart for meg akkurat nå. Heldigvis finnes sosiale medier og har også fått utrolig mange hyggelige meldinger på sms og messenger . Så mye omtanke som vises settes utrolig stor pris på. Det varmer at folk bryr seg <3 Tusen takk !!! 

    Jeg tok en tur på sykkel i går, og hadde på forhånd bestemt en hard økt. Det ble det på flere måter. I løpet av de 5 harde milene med høy puls, kom også en slags reaksjon. Jeg gråt litt innimellom og jo vondere fysisk jeg hadde det, jo bedre var det, for da slapp jeg å tenke så fælt. 

    Nå har JT, etter forholdene, det veldig bra. Han begynner allerede å bli utålmodig etter 4 dager på sykehus. Han går med et hjertemålerinst rument som er koblet til 8 elektroder rundt på overkroppen. Han er under overvåkning på en måte. Noen dager til så kommer han hjem og vi er beredt på å starte livet på nytt.  

    Han har fått livet i gave og nå starter jobben med å leve det på best mulig måte, og ta vare på kroppen som skal virke i mange mange mange år til :-) 

  • 0

    Det er i motbakke det går oppover!

    Nå har det vært mye motgang og det ser ut til å fortsette. 15 dager siden siste gang jeg hadde puls over 160 :-(   Da følte jeg meg i form og var klar for å "ri" godt på bølgen etter to ritthelger. Men neida, det kunne jeg bare glemme. Planen var Skiptvedt-rittet og Skjebergrittet, så litt ferie med mye god sykling på fjellet. 

    I stedet er jeg inne i en rehab-periode med intramuskulær behandling med nåler. Siste ukene har jeg hatt en intens smerte ca 15 cm over knehasen og har måttet ta det med ro.  Hoftene er fortsatt trøblete men det skal jeg takle.  Dette nye derimot, takler jeg dårlig :-(  Skaden sitter i hamstrings( bestående av 4 muskler på bakside lår)  og en liten muskel som heter Popliteus.  Den har utspring nederst på lårbeinet og festes øverst på lårbeinet.

     

    Jeg er sikker på at dette bunner i stramme adduktorer som igjen har gått utover hofter ( gluteus) og forplante seg nedover .  Årsak : LØPING!!! Kombinert med altfor dårlig tøying. Det ene fører med seg det andre og det skal så lite til som noen få mm. i den ene eller andre retningen. 

    Når jeg ikke får trent som jeg ønsker, så blir jeg frustrert og gjør ofte mange dårlige valg. Ta kosthold for eksempel: Da jeg bruker mye mindre energi så burde jeg også spise deretter. Klarer jeg det? NAAAAAAI!!! Det er kun etter noen dager så viser vekta helt feil tall :-/  Videre så er jeg rimelig nebbete mot de nærmeste. Stakkars!! Jeg tenner på alle pluggene over filleting og kan såre selv en gråstein med stygge kommentarer. 

    Etter første behandling så var jeg kjempepositiv,  fordi den værste smerten var nesten borte. Det er jo nesten uutholdelig å ligge på denne benken og være en levende nålepute, og behandling nr 2 var helt for jævlig. Så vondt var det at når jeg tenkte på det tre timer etterpå, så begynte tårene å trille.  

    Tok en tur på sykkel samme kveld og fikk litt vondt igjen, men mindre enn før. Dagen etter var det verre. Etter en runde med foamrulle, tøyinger og øvelser så ble det heller ikke spesielt bedre. Men så må jeg lære meg å ha litt tålmodighet da. Det ekke lett!!

    Jeg har mange ganger vært ferdig med sesongen oppe i hodet og har mest lyst til å begynne å fokusere på 2016. DA skal jeg gjøre ting litt annerledes. Joda, jeg begynner å dra på åra, men så lenge lysten er der til å konkurrere så ser jeg ingen grunn til å bytte ut sykkelen med strikketøyet.  

    Det er straks juli og motivasjonen går opp og ned. Jeg lengter etter å ha høy puls, kjenne på smerten det er å presse seg sjøl både på trening og i rittsammenheng. Mestringsfølelsen som kommer når du har kjørt en bortimot perfekt treningsøkt. Men det hele holder og faller på mine valg. Vil jeg bli bra så må jeg begynne å jobbe skikkelig nå og det har jeg tenkt til. Økta jeg hadde planlagt i kveld da vi kom hjem, gikk i dass. Hadde ikke lyst å dra ut nok en gang aleine. 

    I morgen er en ny dag, den første dagen i resten av mitt liv.

     

    Carpe Diem 

  • 0

    Endelig sesongstart!

    Våren har ikke blitt sånn jeg hadde tenkt. Et par allergianfall som tærer utrolig på kroppen, mye mer enn man skulle tro. Da kommer også den sviktende motivasjonen sigende, når trening må nedprioriteres og mat blir "farlig". Ikke nok med det, men i tillegg har jeg en altfor stram "piriformis", en muskel som har utspring fra korsbeinet og har feste på utsiden av lårbeinet. Det gir utrolige smerter i hofte og stråler nedover på bakside lår og i knehasen. Isjasnerven ligger i samme område, så tipper den er med på å lage smertene. En ganske typisk løpeskade vil jeg tro, og med ( til tider) mye løping i vinter kombinert med for dårlig tøying.....så vips...... :-(
    Jævlig ergelig, for det KAN henge i lenge har jeg skjønt :-(

    Forrige hælj gikk Elgrittet og jeg måtte stå over pga smerter. Da "rømte" jeg til fjells og var aleine på hytta med hundene mine. Foamrulla var med og det eneste jeg orka de to første dagene var å gå turer, rolig. 4 x dgl så tøyde jeg og brukte foamrulle. Vondt som fy, men eneste som kan hjelpe. Søndag ble det en sykkeltur og det funka greit. Vondt i etterkant men ikke sammenlignbart med det som var etter økta torsdag. Da klarte jeg ikke å trå ned hælen i gulvet da jeg gikk en gang.

    Mandag meldte jeg meg på Finnskogkureren, et grusritt med noen innslag av traktorveier og sti, for å ha et mål gjennom uka og trene riktig og tøye MYE. Jeg klapper meg selv på skuldra for jeg syns jeg har vært flink gjennom hele uka, og gjort alt riktig. Det blir mye trening aleine og jeg må hele tiden finne faktorer som skaper motivasjon. STRAVA er en av dem. Et nettsamfunn for treningsglade folk hvor vi kan legge ut alle treningsøkter, omtrent som en treningsdagbok. På intervall øktene, som oftes er aleine, så tenker jeg hvordan dette tar seg ut på STRAVA, for å holde ut til det aller siste ;-) Det er jo ingen som står å pusher meg, sånn jeg selv gjerne står å pusher mine PT kunder.
    Jeg har jo også en indre motivasjon, det som trigger meg til å holde på. Uten å ha ulike treningsmål så raser jo alt sammen. Jeg hadde 3 spesifikke mål denne sesongen. De ligger litt langt unna akkurat nå, men jeg kan kanskje nærme meg to av dem.

    Så var det hæljas ritt da.......
    Det ble et mareRITT!! ;-).
    Våkna 0700 og hørte det høljeregne ute. Krøyp ennå lenger innunder dyna og begynte å tenke på ulike grunner til at jeg bare skulle bli i senga, hjemme. Men så fant jeg egentlig ingen, så jeg måtte opp.
    Alt lå klart og pakket fra kvelden(natta) før. Kun kle på, hølje ned en shake, blande energidrikke til selve rittet og smøre et par brødskiver.
    0815 var avreise mot de mørke skoger. Jeg kjente på adrenalinet i bilen, kjente hjerte hoppe litt da jeg tenkte å visualiserte hvordan det skulle bli.
    Jeg fikk til kun en ting av det jeg hadde sett for meg og det var å plassere meg langt fram og henge med tetgruppa så langt det gikk. Vel.....det gikk ikke så langt, for plutselig kjørte to karer inn i hverandre og lagde et lite scenario midt i veien så jeg ( og mange andre) så vidt unngikk å treffe dem. Da dro "toget" og jeg ble midt i mellom. Klarte å hanke inn tre karer og la meg bak som fjerdemann. Det varte ikke lenge, for på første stiparti sa det stopp for dem, og jeg var igjen aleine midt i mellom. Etterhvert kom det opp folk bak meg og jeg ble liggende å trekke en gruppe. Ikke en tilbød seg til å dra. Etter nøyaktig en time, så sa en annen at vi kunne vel dra litt alle. Det var tegnet på at nå begynte det å gå litt for sakte og at mine krefter tæret på skikkelig. Jeg hang meg på så godt jeg kunne, men føttene mine var så kalde av all møkk og overvann at jeg hadde mistet helt følelsen. I den neste bakken måtte jeg slippe dem. I den gruppa lå henne som slo meg med ca 4 min og tok 2. totalt.
    Jeg hadde det såååå vondt at jeg nesten gråter nå bare av å tenke på det. Da kommer tanker som ikke er så gode og alt bare raser sammen. Jeg husker jeg så på klokka da jeg var ute på en transportetappe på asfalt og så at farten var 17,5 km/t !!!! pulsen dalte og jeg klarte ikke å mobilisere en dritt......
    Noe måtte jeg gjøre, så jeg tenkte på hvordan det var å måtte gå på glødende kull, jeg prøvde å tenke at føttene var glovarme og at detta er da ikke noe å syte for.....16 km igjen for pokker, TA DEG SAMMEN!!! Gudskjelov var det å svinge av veien og inn i et stiparti. Da glemmer jeg lett alt som er vondt og bare fokuserer på linjer og ha det gøy. Men det varte ikke så lenge. Ny slak lang grusbakke lå foran meg og nå hørte jeg noen kom bak. Den får bare komme tenkte jeg, nå orker jeg ikke mere. Men så dukka det opp ei dame, godt voksen som meg sjøl, så jeg tenkte......ikke for sanne helvetet heller om du skal føre meg i mål!!!! Jakta var i gang og jeg visste vi hadde litt traktorvei og to stipartier igjen. Det gikk så møkka spruta på traktorveien og jeg tenkte at denne dama er ikke redd iallfall. Vi hadde høy fart på den glatte, gjørmete og steinete smale traktorhjulstien. Ut på grus igjen og dama tråkka bra. Nok en gang forbanna jeg meg på at denne skulle ikke foran meg i mål. Satte inn et lite støt på en slett grusvei og da fikk jeg noen meter, hu klarte ikke følge. Men så kom en motbakke og mine 67 kilo ( litt tung i rompa for tida) mot hennes 50 ( så det ut som) så kom hun i rygg og ikke nok med det, hu smart fader i meg forbi. Jaja, du fruentimme, nå skal du få blø. Inn på nest siste stiparti og jeg fedde forbi nok en gang. " Kan du ikke bare bli BAK"!!!
    En bratt grusbakke( med mye løsgrus og vannrenner) igjen, et stiparti og litt grusvei fram til mål.
    I bakken støtet hu igjen og jeg ga tilbake. Vi var likt på toppen og nå handla det om å komme først inn i neste stiparti. Det er utfor, steinete, gress og mye gjørme. Vi var likt inn der også, men ikke plass til to så jeg var langt uti buskaset, for nå skulle jeg forbi. Jeg grisesykla nedover, tok to karer til og var først ute på veien igjen. Så ikke en dritt for øya var fulle av gjørme og tårer( nei, gråt ikke altså) men det var bare å satse på at det ikke var noen store steiner i veien. Så meg ikke tilbake, kun fokus på å trå til mållinja var passert. DA hadde jeg det så vondt men var likevel lykkelig over å være ferdig, og FØRST over målstreken, av meg og denne dama. Grusa henne da !! ;-) Resten av den dagen gikk med til å få reint utstyr, ligge på sofaen, døyve smertene med piller, men vel vitende om at nå er sesongen i gang. Hvor lenge det går vites ikke, men jeg er nå i gang med tøy og bøy fram mot neste hælj. Da går Krepserittet!! :-) E :-)
  • 0

    Anafylaksi

    Anafylaksi. Ja, dette er diagnosen jeg sitter igjen med etter to allergireaksjoner på ganske så kort tid. Første gang, den 29. januar, ble det bare et par timer på legevakta med behandling med antihistaminer. Løpende vurdering om innleggelse, men jeg responderte raskt på behandling. Dessuten var jeg ikke spesielt villig å dra noe annet sted enn hjem.  Det som utløste reaksjonen var en ferdig pakke med poteter, som var litt krydret.  Lettvint når man har middag for en, og skal videre på jobb.

    Jobben denne kvelden var løpetrening med medlemmer på Trento. Ingen symptomer underveis, men når hvilepuls inntraff begynte en voldsom kløe i hender og hodebunn. Tenkte det var pga av ullklærne jeg hadde på, og at jeg hadde vært ekstrem varm. På vei hjem ( løpende) så kjente jeg en forverring, og det som møtte meg da jeg så meg selv i speilet på badet var rimelig skremmende. Kroppen var mørkerød og huden var i ferd med å forandre seg til store blemmer, mest på overkroppen. Da var det bare å hoppe i bilen, ringe legevakten( ja jeg kjørte og snakka i telefonen samtidig ;-), meldte at om kort tid tropper jeg opp hos dere og jeg trenger virkelig hjelp! 

    Litt omtåket og vanskelig for å snakke, fikk jeg forklart litt, for så raskt å bli behandlet.  Kroppen klarte jeg ikke å holde i ro, jeg nærmest lå og hoppet på behandlingsbenken. Frøs gjorde jeg så jeg trodde jeg skulle dø av kulde. 3 pledd og på med varme hjalp bare litt.  Ble raskt litt bedre og kunne gjøre litt bedre rede for hva jeg trolig hadde fått i meg.  Etter ca to timer var jeg nesten normal igjen og kunne dra hjem, men med resepter på både det ene og andre. Hestekur med kortison og allergimedisiner og formaning om at neste gang ringer du 113. Adrenalinpennen min var utgått på dato, for jeg trodde aldri at dette kunne hende meg.

    Dette startet for to år siden, men da med hudreaksjoner som voldsom kløe av utslett osv. Var hos spesialist og fikk en lang smørbrødliste på ting jeg ikke tålte, kortisontabletter og kremer i bøtter og lass. Fra før av visste jeg at valmuefrø, linfrø og pinjekjerner er fy, da blir jeg tett i brystet, samt egg som gir diare. Dette ble jeg allergisk mot etter at min førstefødte kom til verden. Ellers har jeg bare reagert på dyrehår, pollen og husstøv fra jeg var 5 år.  

    Plutselig står jeg nå overfor et noe større problem enn det jeg ante. Matvarer jeg tidligere hadde i kosten min som den reneste selvfølge, er nå blitt min største fiende. Produkter som jeg alltid har spist kan nå teoretisk sett ta livet av meg.  Min andre alvorlige reaksjon var 12. mars. Denne gangen supplerte jeg middagsrestene fra dagen før med "pulled pork"  Den grisen skulle da ikke være noe for meg. Nok en gang var jeg ute på trening med løpegruppen min på kvelden, og da jeg kom tilbake var jeg glad jeg ikke var alene for da hadde jeg nok ikke sittet her og skrevet på bloggen.  Reaksjonen var helt lik den jeg hadde første gang, men den eskalerte i så voldsom fart at her var ingen tid å miste.

    Denne gangen hadde jeg Jan Tore som sjåfør, og nok en gang telefonkontakt med legevakta.  Reaksjonen utartet seg forskjellig fra sist, for denne gangen hovnet jeg opp i lepper, tunge og ansikt. Kroppen var mørkerød og store vabler oppsto på overkroppen, og jeg klarte ikke å gjøre rede for meg. Husker stikket fra adrenalininjeksjonen og masse folk som snakket og satte nåler og surstoff osv. Husker de røde og gule klærne til ambulansefolka som diskuterte med legen om å rekvirere et legehelikopter, ellers var alt bare rot i hue mitt.  I ettertid så skjønte jeg jo at det var myntet på meg. Hadde visst respondert godt på akutt medisinering så de skulle se det an underveis, evt. komme oss i møte. Gudskjelov trengtes det ikke. Husker ikke så mye annet enn at nå befant jeg meg i en ambulanse og jeg skimtet blålysene som blinket utenfor vinduene.  Ikke et eneste sekund var jeg redd på noe vis underveis, det har heller kommet etterpå. Jeg har ikke tatt innover meg føre nå i ettertid at dette er en alvorlig tilstand å havne i, og ofte er det slik at reaksjonene forverres hver gang. Hvis det skjer igjen MÅ jeg ringe 113, det har jeg lovt ambulansetjenestemannen, som var en veldig hyggelig fyr. Husker verken ansikt eller form, men stemmen var behagelig.  

    Et døgn på sykehus og alle de obligatoriske prøvene ble tatt, samt satt på store doser kortison og allergimedisiner.

    Det ble vanskelig å sove med så mye adrenalin i kroppen. I tillegg kvalm og utilpass, så jeg var våken hele natta. Ble litt søvn utover dagen, når adrenalinet begynte å gå ut av kroppen.  De neste dagene ble det mye soving på soffan ;-) 

    Legen kunne fortelle at grunnen til at reaksjonene har kommet rett etter fysisk aktivitet, er at under aktivitet produserer kroppen adrenalin som har holdt igjen allergisjokket. Begge gangene var løpeøktene harde, så det var nok adrenalin underveis til å holde det i sjakk.  Trodde nesten et lite øyeblikk at jeg var allergisk mot løping ;-)

    Faktisk kan også trening utløste anafylaksi, men da hadde jeg vel kanskje merket det oftere ;-) Det er i meget sjeldne tilfeller at det skjer. 

    I dagene etter var jeg ekstremt sliten i kroppen. Jeg kjørte øktene litt roligere, fikk ikke noe treningsforbud. Det var bare å kjenne etter underveis og ta det som det kom.

    I og med at jeg har gått på kortison har også kroppsvekten økt( hele 3 kg, mye væske) og motivasjonen dalt deretter. Øktene har til tider vært tunge!!, i ordets rette forstand. Å plutselig løpe med 3 kg ekstra, ja det kjennes for å si det sånn. Bra trening kanskje, men uff så fælt :-(  Når jeg får litt ruskete treningsøkter så er jeg snar til å få negative tanker. Der har jeg en jobb å gjøre kjenner jeg.......skjerping på det heretter!! 

    I disse dager er det mye fokus på sykkel,  men det som ligger å ulmer i bakhodet nå, er å dra ut aleine på lange turer. Jeg trener mye aleine og tanken på at jeg skal få en reaksjon på en lang sykkeltur, er skremmende. Selv med adrenalinpennen godt plantet i jakkelomma, er jeg skeptisk. Vil jeg klare å sette den i tide? Er det mobildekning der jeg måtte befinne meg?  

    Gleder meg sykt til sesongstart og etter terskeløkta jeg hadde i kveld, ble jeg litt oppmuntret igjen. 4x4 på fredag kveld, som var elendig i forhold til å holde watten oppe. Hardt igjen på lørdag formiddag, som egentlig ble like ens, men med noe bedre følelse. Sirkeltrening med jentene mine på søndag. En  morsom, lekende men hard økt :-) Mandag var igjen en hardøkt på sykkel, og nok en gang var beina "sløve".   I dag derimot, var responsen bedre. 5 x 10 min intervaller på terskelwatt. Gjennomførte bra og med høyest wattmåling på den siste intervallen. Som jeg sa til de andre som var med; jeg tror jeg kunne ha klart å kjøre to til.  Det ble nesten som en liten vekker for beina. Endelig var de litt med !!

    Resten av uka blir det rolige økter og håper å få til flere lange turer på sykkel. Påsken står for dør og det er bare å nyte fridagene :-)

     

  • 0

    Mangenskogrennet 2015


    Det er dagen derpå etter Mangenskogrennet 2015. Jeg hadde ikke tenkt å være med i det hele tatt for en uke siden, jeg hadde jo enda ikke hatt ski på beina i vinter ;-) Det har rett og slett ikke blitt prioritert.  Tirsdag i uken som har gått ble min første skitur og jeg gikk Mangenfjellet rundt og syns det var kjempegøy. Staka hele veien og tida ble ganske bra også. Hmmm....detta må jeg gjøre igjen, så torsdag var jeg på ny i same løype. Staka meg igjennom til litt bedre tid denne gangen, og det var like gøy :-)   Da begynte tanken om deltagelse i rennet å melde seg. Hørte jo om noen andre kjente som skulle være med. 15 km er jo grei distanse, for det har jeg jo prøvd to ganger denne uka(ca 13,5 iallefall) og rennet har jeg gått før og det er jo nærmest flatt. Staking er min greie, for alt som har med teknikk ellers er jo helt horribelt. Jeg kan rett og slett ikke gå på ski.

    Dagen før rennet meldte jeg meg likegodt på, men jeg valgte den lange distansen, og likegodt også Supertrippelen som innebærer 35 km ski, 9 km løp, 35 km terrengsykling.  Sku jeg først ut å gå på ski i finværet, så fikk det bli den lange, som tross alt vil gi litt mer trening, for dette måtte jeg kun se på som trening. Null ambisjoner om å hevde meg noe som helst, kun gå smart og ha krefter igjen ved målgang, og bare kose meg :-)

    Fantastisk vær, greie ski(kunne ha vært litt glattere, men da hadde jeg hatt ennå mindre feste og jeg hadde ikke feste....) En liten trynings og oppskrapet nese, men småtteri som man må regne med når man er ustødig på ski og ikke eier teknikk. Koste meg hele veien, og mange hyggelige mennesker som heiet oss fram :-) 

    Skuffende få på startstreken til et fantastisk arrangement, men som jeg ofte hører: "jeg er ikke i form" eller "jeg har ikke fått trent nok" eller "jeg har litt vondt i vil ikke". Mosjonister er så redde for å "gjøre det dårlig" at når dagen for konkurranser melder seg, så stiller de ikke. Men trener gjør de, og det omtrent like mye som toppidrettsutøvere innimellom. Slutt å ta det så høytidelig, det er jo bare for moro. Ja, jeg er konkurransemenneske og når startnummeret er på, så er det full innsats som gjelder. Skuffa blir jeg også (jævlig skuffa)når jeg veit jeg kan bedre men ikke får det til. Da kan jeg gå dager og uker å ergre meg, men så går det over.  Men jeg må finne meg i å komme litt nedpå lista de aller fleste gangene, sånn er det bare. 

    I går startet jeg Mangenskogrennet med mål om å holde en jevn fart, gjennomføre så bra som mulig etter mine egne forutsetninger, ikke bruke for mye krefter. Med to skiturer "i lommen" som vinterens eneste, så visste jeg jo at det ikke fikk blitt all verden. Men utholdenheten og styrken i overkroppen til staking har jeg,  og viljen, men ikke spesielt mer enn det. I mange sammenhenger så holder det som regel ;-)  Jeg visste jo at her var det jenter som til daglig trener ski og er halve alder'n min og vel så det, men også noen som jeg mente jeg kunne slå også, for å motivere meg selv. Uansett ligger jeg bra an for en god plassering på Supertrippelen. Jeg tar dem når de kommer inn på "min arena", nemlig sykkel ;-)

    Det handler om å ha det gøy, delta når lokale lag og foreninger order i stand, kjenne adrenalinet bruse i kroppen, føle og beherske smerte og beseire noen mentale barrierer. 

    Nå skal jeg pleie min støle og ødelagte kropp, for så å ta meg igjennom dagens program med en time spinning/styrke, en time til med spinning og en time med PT gruppe til slutt. 

    :-) Ha en fin dag 

     

     

  • 0

    Godt nytt år !

    Så var 2014 historie, og jeg kan se tilbake på et år med mye forandringer, både jobbsituasjon og privat.
    Det har vært både oppturer og nedturer men det er livet, det handler bare om hvordan man velger å takle det.

    Det jeg er takknemlig for og som er viktigst i mitt liv, er at familien min og vennene mine og at de som viser at de verdsetter mitt vennskap, har det bra og at jeg kan få lov å være delaktig i deres liv på en positiv måte.

    Nyttårsforsetter har jeg aldri hatt noen stor tro på. Grunnen er at jeg aldri har klart å holde dem ;-) Skal man gjøre forandringer i livet så ikke vent på anledningene, gjør det med en gang, for man vet aldri hva morgendagen bringer. Jeg vil heller angre nå noe jeg har gjort, enn å angre på noe jeg ikke har gjort. Klisje men likevel sant....

    Så gjelder det å ha trua på seg sjøl, trua på at det man gjør er godt nok, uavhengig av andres kritikk eller "forståsegpåere". Likevel er det viktig å kunne lytte til andres meninger, og vise respekt for at de faktisk har synspunkter som ikke alltid stemmer overens med våre egne. Noen ganger kan det være løsningen også, å høre på andres råd.

    Unnskyld? Det er et ord jeg skjelden hører i de voksnes verden. Vi er snare til å lære barna å be om unnslyldning, men vi er ikke så gode på det sjøl. Braser vi ut med noe, eller foretar vi en handling som vi tydelig ser eller forstår at ikke var særlig lurt, så er det bedre å be om unnskyldning i stedet for å late som ingenting for så ved neste anledning å overøse denne personen med adjektiver for å lette vår egen samvittighet.


    Vi velger selv den vi vil være, det står i vår makt å sørge for at vi får vært den vi ønsker å være. Vi velger selv hvordan vil lar omgivelsene, og verden vi lever i, påvirke og forme oss som individer.

    Jeg har ikke valgt å bli født i et av verdens rikeste og frie land ! Kan jeg klage ? Har jeg rett til å klage?

    Er vi ikke fornøyd med utgaven vi kommer i, så er det jo kun vi sjøl som kan få gjort noe med det, og da ikke bare fysisk men også psykisk.

    Det er bare jeg som får vært den beste utgaven av meg selv, og jeg har ingen andre jeg kan klandre eller skylde på.

    Jeg ønsker også å være et medmenneske og "se" alle jeg har rundt meg eller kommer i kontakt med. Av og til feiler jeg og de sosiale antennene går innover. Av og til ser jeg ingen men det er fordi jeg heller ikke ser meg selv. Det er livet det, å ikke alltid ha kontroll over følelser og uventede vinklinger.

    Don't worry, be happy ;-)

    ---?----------------------------------

    Ikke "vær deg" for andre men "vær deg" for deg selv.

    Carpe diem :-)
  • 0

    Fra oppstigningen til Bukkelægret med over 600 høydemetere å gå :-)



  • 0

    Gjendebu Turisthytte



  • 1

    Fjelltur i Jotunheimen

    Vi var en gjeng på 19 stykker som fredag morgen satte kursen mot den Norske fjellheimen. Været var strålende og stemningen fantastisk i bussen. Så mye latter og herlige kommentarer :-)

    Målet var å gå Bukkelægret på lørdag og Besseggen på søndag. Første stopp var Fagernes med litt å spise. Ble en stor deilig trekuler's italiensk vaniljeis på meg. Hadde jo matpakke på bussen så trengte ikke kjøpe noe "herremåltid". Så gikk turen videre fra Fagernes og opp mot Jotunheimen nasjonalpark . Vi parkerte bussen på Gjendesheim og tok båten inn til Gjendebu turisthytte, via innsjøen Gjende, Jotunheimens dypeste med 150 meter.  Veldig koselig sted innerst i dalen. På vei innover kunne vi se hvor vi skulle gå og det kriblet litt etter å komme i gang. Da vi hadde funnet oss rom og ordet litt praktiske ting, så gikk noen av oss en times tur innover i heimen. Fantastisk natur! Norge på sitt beste :-) Frodig og grønt, elver og bekker som sildrer, steinrøyser og skigarder, kyr og geiter. Ahh......fredlig men samtidig så mektig, der fjellene ruvet over hodet våre. 

     

    Jeg lå på fire-manns rom. Vel og merke med 4 jenter ;-) Ene også min datter. Det ble mye latter og skravling føre vi falt til ro, men sånn skal det være på tur.  Lørdag morgen var det klart for å bestige fjellet og komme seg over Bukkelægret og ned til Memurubu. Der ventet neste overnatting.  De raskeste brukte 1 time på det bratteste partiet i starten. Bratt var virkelig ordet å bruke. Det var ikke helt ufarlig og vi måtte på det bratteste dra oss opp med lenker av kjettinger og hjelpe hverandre. Teamwork !! Vi startet på 890 moh og etter en times gange oppover hadde man besteget over 600 høydemetere. Kjempegøy og veldig god trening ;-)  Så var det å vandre innover fjellene og bare nyte fantastisk natur. En del snøpartier vi også måtte over, så det var gøy. Jeg brukte 5 timer og 45 min med alle stoppene. Uten særlig stopp går det helt fint på 4 timer vil jeg tro. På nedstigningen var det utrolig bratt. Noen steder måtte jeg holde meg fast for å ikke dette fremover å rase ned fjellsiden. Spennende og veldig moro. Noen voldsomme vindkast kom det også, så man fikk kjenne litt på hvilke naturkrefter vi faktisk har rundt oss. 

    Det var deilig med en dusj og middag på kvelden etter en dag med forberedelser og tur. Kroppen var i godlaget og med all treningen jeg har i bånn så skulle jo ikke dette være særlig utfordring. Jeg syntes synd på de som etterhvert begynte å gå litt rart fordi de var så støle i kroppen. Det veit jeg hvordan er gitt :-)  Det ble en vel så artig kveld som den føre, om ikke enda artigere. Nesten hele gruppa satt samlet utover kvelden og vi hadde quiz og det ble underholdning fra Gjestgiveriets talentfulle barn, som spilte trekkspill og fløyte. Flott og høre og flott å se unger som ikke bare er hekta på data og TV. Morsomste var møte med to eldre brødre fra LOM som hadde utsagnet: " I Oslo bor det bare folk som går på NAV". Da lo vi godt !  De var ikke spesielt imponert over Oslo-folk nei, og asylmottak var det værste de hadde hørt om. Det er akkurat som om de ligger litt etter alle andre i tid, disse små bygdesamfunnene i dalstrøka. Trenger ikke dra lengre enn til Finnskogen egentlig, føre man finner en annen bygdekultur som på sitt vis er litt mer primitivt enn tettere bebygde strøk. 

    Søndag var været så dårlig at å gå Besseggen var ganske uforsvarlig. Til og med de som drev turisthytta mente det, og de var fjellvante. Men noen måtte trosse advarslene å prøve, men det endte med at de måtte snu og gå ned igjen. Tøft å prøve det ut da, men med tett tåke, styrtregn og vind funker det dårlig å gå i fjellet. Derimot å gå langs Gjende vatnet til Gjendesheim var en fin tur, så mange valgte den traseen i stedet. Visstnok måtte man vasse over en bekk med vann til godt over knærne, men bedre enn å gå seg vill i tåkehavet :-) Litt sjarmerende med noen utfordringer også. Jeg valgte båten siden jeg hadde bare ett tørt beintøy  igjen som jeg skulle ha resten av dagen, men datteren min gikk sammen med flere andre fra vår gruppe, og de var fornøyde med turen.

    Vel overstått fjelltur med masse hyggelige mennesker og storslåtte naturopplevelser kan jeg konkludere med at dette skal jeg gjøre snart igjen. Allerede i morgen setter jeg kursen mot Hamar og skal bruke resten av uka til dagsturer i fjellet......på sykkel for det meste, men om to uker blir det ny Besseggen tur. Da drar min eldste datter, min far som akkurat da har fylt 75 år, jeg og mannen min avgårde igjen. Vi må jo komme over "eggen" denne sommeren. Tror jeg er bitt av " fjellbasillen" også jeg ;-)  Gleder meg stort til de neste to ukene :-)  

    Elisabeth 

     

  • 0

    Tredje svømmeøkt siden februar :-)

    Ble da med på en såkalt "swimrun" økt i går kveld 😜 Dvs. svømme en distanse først, gjerne med løpesko på ( hadde mine i en medbrakt svømmeblære) for så å løpe etterpå, fortsatt i type våtdrakt. Lurte litt på hva jeg hadde begitt meg utpå men en liten utfordring sier ikke jeg nei takk til😉

    Men det var kjempegøy og jeg koste meg i vannet på turen over tjernet, som var ca 1000 meter. Pusten, nakke og skuldre var i godlaget. Sliter noenganger med at jeg blir tett respiratorisk når jeg svømmer. Må alltid huske å ta en dose fra innhalatoren min føre svømming.
    Løpinga gikk greit. Litt plagsomt med høy puls i en tettsittende tykk våtdrakt, ble liksom ikke nok plass til å puste. You see......det går ikke smått serru når treningspartneren er 196 cm høy, mann og i tillegg over normalen godt trent. Da ligger jeg på terskel og vel så det, når kilometertida blir rundt 5.30-5.35, med mine 157 cm og dertil lange( korte) bein, mens han koseløper i sone en. Men super trening for meg!! 👍 Dette skal jeg gjøre flere ganger, og kjempedeilig at jeg kan svømme greit igjen. Nå kan jeg se fram mot 19. juli og Finnskogen triatlon, sprint. 750 m svøm, 20 km landevei/tempo og 5 km løping 👍
  • 0

    3. plass på Hedmarksvidda rundt



  • 0

    Hedmarksvidda rundt 2014

    Søndag 29. juni var det duket for nytt sykkelritt med start på Budor skistadion. Oppladningen var vel ikke den beste siden vi var i et hyggelig grillselskap kvelden føre og dro opp til Hamar kl 2300 på kvelden. Var fremme kl 0100 men der var det jo liv og røre ettersom det var musikkfestival. Vi skulle liksom prøve å sove litt og det rett over studentpuben Greger's. Musikken dunket i kroppen min der jeg lå og prøvde å få sove 0230 om natta. Jaja, ikke verdens undergang det. Jeg liker fest og moro. Verre var det med nakken, SOM VANLIG!!!. Putta innpå et par paracet, som ikke hjelper, kl 0715 på morran. Lå og dorma til 0945. Opp og fint llte motivert for sykkelritt, men det hjalp å få kroppen litt i gang. Stakk av gårde 1045, som egentlig var litt i seneste laget. Henting av startnr var et stykke å gå fra parkering og pluss dokø så gikk tida. Så skjedde det: Da jeg skulle pumpe opp bakhjulet så knakk ventilen da jeg skrudde opp plasthylsa.....SATAN!!!! Det ble stress!! I stedet for å få de siste 15 minuttene til oppvarming var det bare å begynne å mekke :-( Slangeløse dekk er fylt med guffe som måtte ut, inn med slange å pumpe som et uvær. Jaja, sånt kan skje, men typisk rett foran en konkurranse!! Gudskjelov var JT med å fiksa <3 Kasta meg på sykkelen og dura til start. Havna bakerst og når starten gikk vàr det bare begynne å hente inn folk. Et stykke på asfalt, utforkjøring passa meg bra da. Det gikk så mjølkesyra herja men kom da forbi en del så jeg fikk en bedre posisjon inn på stien, men kunne nok ha ligget enda lengre fram. STI er min greie og der er jeg nok best. Med sykkelen jeg har nå, så eier jeg stort sett ingen hemninger når adrenalinet suser og farta blir stor. GØY GØY!! Mye stigning til å begynne med og det tapper krefter når man må hente inn plasseringer. Helt jævlig følelse av at dette går ikke, dukket opp i hodet mitt, og plutselig var jeg i søndagstempo følte jeg. Ga litt F og tenkte jaja, det er jo bra trening da. Jeg syns bare det gikk såååå sakte, men så kom piffen tilbake og stå på viljen var i fokus igjen :-) Vondt vondt og enda vondere..... Jeg kjørte skikkelig på kanten i enkelte stipartier og kapra noen plasser her og der. Men det er jo ikke mannfolka jeg skal slå, gøy det også, men det gir ingen pallplass...... Jeg måtte fram og plukke jenter. Hadde ei i sikte, vi kjørte sammen. Vi var i samme gruppe, noen ganger foran, noen ganger litt bak. Jeg var bedre enn henne på sti, men hun var rå på flatene og hadde et par " sykkelkollegaer" som pakket henne inn og dro henne med. To kilometer føre mål ble jeg straffet for at jeg hadde vært dårlig på ernæring.....krampa kom i venstre bein, i m. gracilis tror jeg, og jeg måtte tråkke på lette gir. Da dro gruppa og jeg ble aleine :-( Fikk sykla meg litt igang igjen og slengte meg med 5 karer som kom i full fart den siste kilometeren mot mål. Jeg inviterte til spurt og spurt ble det!! Delte 2. plassen med en kar som var minst 10 år yngre. Flaut for han, moro for meg ;-) Alt i alt en ok innsats (med forbedringsmuligheter) en 3. pl i klassen og 6. plass totalt av damene :-) Jeg pleier å være god på næring i ritt men med en liten ramme som på min Hardrocx nå, så får jeg nå kun plass til en flaske. Helt håpløst selvfølgelig. Prøvde å kjøre med en i baklomma men det blir ikke tid til å fomle med den...... Jeg må finne på no lurt til neste ritt :-) Bli en kamel kanskje ;-)
  • 0

    Ferie !

    Da har på en måte ferien startet, selv om jeg har mine timer på treningsenteret, så er det en rolig periode i treningbransjen. Som alltid har jeg et par "helvettesuker" på programmet og i år er intet unntak.

    Neste to ukene blir et løft for heimen. Med jobb, studier, skulderoperasjon, mye rehabilitering og trening de siste 6 månedene, så må det jo gå utover noe, og da er det hus og hjem som kommer i siste rekke. 

    Nå skal det ryddes, kastes, vaskes, males og plantes ;-) God ferie !!

  • 0

    Fenix 2

     

    Har endelig fått min nye Fenix2 fra Garmin. Har tidligere hatt 910XT men denne er nok hakke vassere. Testa den i går på triatlon-økten og den funka kjempebra på multisport.

    Nå blir det å bruke tid på å lære seg å bruke den ordentlig, så skal nok dette bli en sak som brukes ofte. Den er så tøff av utseende at den blir sittende på armen

    døgnet rundt.  Funker kjempebra som klokke !! Gleder meg til å bruke funksjonene da vi skal ut å vandre i fjellet i juli :-)  

     



  • 0

    Her er logoen til Aurskog-Høland Triatlon klubb



  • 0

    Rundet av hælja med en tri-økt ;-)

    Aurskog-Høland Triatlon klubb skal ha klubbmesterskap til høsten og løypetraseen er klar. Flere av medlemmene testet løypa i kveld. 800 meter svøm, 20 km sykkel, 5 km løp.

    På meg ble det 900 m svømming( for det gikk litt sikk sakk for å si det mildt) 20 km sykkel tempo med blytunge bein fra gårsdagens ritt og hjul som ikke var pumpet godt nok( fordi jeg trodde mannen min hadde ordnet med det føre vi reiste) Løpinga gikk egentlig ikke så værst. Holdt 10,8 km/t i snitt og det er jeg fornøyd med. Pressa meg ikke noe, hadde tømmerstokkbein :-) Men gøy var det!!!! 

    Funka greit for skudra :-) men kjente svømminga godt i nakken og øvre delen av ryggen :-(

    Ny uke...nye muligheter :-)

     

  • 0

    Krepserittet 2014 Beste dame i år som i fjor :-)



  • 0

    Rå sykkel !!!



  • 0

    En herlig helg er omme :-)

    Fredag hadde jeg sykkeltilpassing på min nye sykkel. 2 timer med målingen av det meste. Bevegelighet, sitteprøver, høyde, vekt og sittestillinger. Knær osv.....Helt perfekt :-)

    Var litt skeptisk til å starte Krepserittet med splitter ny sykkel, men tenkte at det er jo bare å hoppe i det og ta det som det kommer og ha fokus på å ha det gøy. Det gikk imidlertid kjempebra, for jeg fikk bestetid i dameklassen på terreng, samme som i fjor, og er strålende fornøyd. Persa med 7 minutter fra i fjor, og slo løyperekorden fra 2012. Herlig!!!   Fantastisk løype men kjipt å bli stengt bak massevis av folk som sykler fortere enn meg i starten på vei, men som får trøbbel og sinker veldig når terrengbiten starter. Samme hver gang!! Jeg MÅ bli raskere i starten men det er ikke så lett med en haug "gale" mannfolk som vil først fram ;-) Ganske vill sykling i starten som jeg kvier meg for å kaste meg med i. 

    Kom meg framover og forbi etterhvert og fikk kjørt rått på terrengbiten første del. Andre del hang jeg meg på en god mannlig syklist og forbanna meg på at han skulle jeg følge farta til. Det gikk sykt fort og jeg var helt utmattet da vi kom ned fra siste terrengbiten og ut på veien. Da var det adios til han, men jeg beit tenna sammen og holdt farta greit oppe. Ingen tendenser til krampe som de to foregående årene. Tror jeg har blitt flinkere til å sykle på litt lettere gir og heller ha litt høyere frekvens :-) 

    Alt i alt superfornøyd. Sykkelen var helt rå!!!! :-)

     

     

     

  • 4

    Rehab

    28. mars 2014 ble jeg som sagt operert etter en skulderskade jeg pådro meg i et fall på sykkel høsten 2013.

    Bakholdsangrep kaller jeg det. Det setter en totalt ute av spill, fysisk og ikke minst mentalt.

    Jeg grua meg skikkelig til tiden etterpå hvor jeg så for meg at jeg "gikk turer i skog og mark". Jeg så for meg en sommer uten sykling og begynte å planlegge hva jeg skulle drive med, jo .... TOPPTURER !!
    Visstnok starta jeg med å gå turer, hadde min første på 2,5 km dagen etter operasjonen, og flere ble det. Økte tempoet og lengden og snart starta jeg så smått å løpe, og det funka!!......med fatle ;-) 

    Plutselig var jeg i gang med spinning og så en dag prøvde jeg meg ute på sykkel, reser sådan, og nå er jeg her, "fit for fight". Ikke i den sykkelformen som jeg ønsker men shit æv.....jeg er på setet jo!! :-)

    Jeg hadde faktisk aldri trodd at jeg skulle delta på ritt en gang i sommer. Nå har jeg vært med på ett, og til hælja en jeg 95 % sikker på at jeg stiller på et nytt ;-)

    Meeeeen så har jeg jammen meg "bodd" på rehab-avdelingen på treningsenteret jeg jobber på. Kabler, slyngetrening, hantler osv.......sååå kjedelig, men gull verdt. Der har jeg faktisk gjort en god jobb føler jeg, og bra oppfølging fra fysioterapeut som vet hva jeg trenger.  

    Jobben må man gjøre selv, så det å ta ansvar for egen helse er kjempeviktig. Veit mange sliter når det kommer til rehabilitering. Kompetansen er der, veiledning får man, men jobben må gjøres og det er det ingen andre enn deg selv som står ansvarlig for. 

    Men det jeg skulle frem til med innlegget var at alle disse "toppturene" jeg trodde jeg måtte surre rundt med i sommer: DRIIIIIIIT OG DRA.....DET BLIR SYKKELFERIE!!!!

  • 0

    Triatlon/svømming/sykkel/løp

    Første svømmetak siden februar er et faktum :-) Det skjedde i går kveld, open water, Viksjøen på Nordre Mangen. Samme sted skal triatlonklubben jeg er medlem i arrangere en mini-tri til høsten. 750 m svøm, 20 km på sykkel, 5 km løp.

    Det føltes veldig bra, svømte mest bryst med litt innslag av crawl innimellom. Det ble ca 1200 meter, det er jeg kjempefornøyd med ! Skal ratt se jeg får bruk for billetten min til Østfold Tri 29, juni allikevel ;-)
    I tillegg så sykla jeg er rolig times tur i solnedgangen, så det ble en aldri så liten duathlon ;-)
  • 0

    Denne skal bli hyppig brukt framover!!



  • 0

    Nye rekorder :-)

    Det å måle feks tidsbruk, km/t eller distanse hjelper mye i treningsammenheng, iallefall for meg. Jeg måler det meste, det er kult !! Det jeg imidlertid har vært mest opptatt av de siste 5-6 ukene er kiloene som jeg trodde hadde festet seg for å bli der forever!!  Men i dag var første morgenmåling under 65 kg.....jippi!!!! Vekta 28.mars, på operasjons dagen var på 68,5 :-(  I mellomtiden har jeg vært oppe i hele 71,5 kg, med skikkelig trøstespising de første 14 dagene etterpå, i tillegg til NADA høyintensiv trening. 6,5 kg utgjør utrolig mye når man skal suse oppover bakkene på sykkel. Det merker jeg godt, for å si det sånn. Målet er enda noen kg ned....og bli der!!! Reelt sett så burde jeg ned 5 til, på sikt.  Tror det kan hjelpe at jeg nå slutter i jobben på SFO. Måltidene der passer ikke helt inn i min rytme, men så tar man litt allikevel sammen med barna, og det er nok til at det blir for mye. 

    Så ble det et par nye rekorder på sykkel i dag også. Det motiverer til videre trening ;-)  

    4 dager til Krepserittet. Ennå usikker på om jeg skal sykle. Nakken, skulderblad, kragebein og områdene rundt , ja egentlig hele øvre delen av ryggen er ikke bra. Brukte buff igjen på trening i dag. Det hjelper å holde områdene rundt nakken varm og uten trekk, selv om lufta i disse dager er varm.  I tillegg er smertene i overarmen ganske plagsomme. I dag mistet jeg ett glass i gulvet som knuste fordi smerten som oppsto,bare av å løfte et stort glass med vann, var intens.  Men det går seg nok til etterhvert. Det tar jo lang tid å bli smertefri og i noen tilfeller så blir man heller ikke kvitt dem. Jaja, noe ska det væra. Hva er det værste som kan skje, spør jeg meg selv.....jeg stryker jo ikke med av det ;-)

     

  • 0

    Bakker <3



  • 0

    Et par bilder fra rittet i går. Det skal sies at ingen av disse karene kom føre meg i mål ;-)



  • 3

    Trening i traseen til Krepserittet i dag😊

    85 km og fin fin tur i neste helgs ritt-trasee😊 Etter å ha ligget med vondt i hode og nakke resten av dagen i går, etter rittet, så er det mye bedre etter dagens trening hvor jeg bar en buff rundt halsen for beskyttelse mot vind og trekk mot nakken . Det funka så det skal jeg gjøre mer, selv om det er 25 varmegrader. Har veldig lyst å sykle til helgen, men vet at når starten går, så mister man også alle hemninger😉 Formen er heller ikke så værst selv om jeg nok ikke vil være i nærheten av tiden ifjor.......men man vet aldri 😜👍🚴

  • 0

    Nebbarittet

    Da var årets første ritt gjennomført og det var kjempegøy!!! Gikk utrolig fort i starten og jeg tenkte at nå svir jeg av for mye her. Null kontroll på puls fordi (det kom jeg på etterhvert utover kvelden) jeg hadde lånt bort klokka til en annen som hadde lagt inn makspuls 175. Siden jeg har 190 så ble jo detta helt feil. 165/180 har jeg hatt på turen. Gjennomsnitt 165, maks 180. 10 slag under maks. 

    Lå litt alene en stund etter start, klarte å henge på feltet første stykke men etterhvert blir jo det altfor tungt for meg. Kjørte en stund alene, men begynte etterhvert å ta igjen overivrige mannfolk som jeg visste kom til å få en smell etterhvert. Lå i en gruppe på tre og jeg taua. Jeg så mannen min, Jan Tore langt der framme og starta jobben med å hente opp han og en til. Da kjørte jeg hardt en periode, men jeg lyktes og vi bytta på å taue, jeg og mannen min ettersom tredjemann ikke orket. Til slutt var det jeg som taua begge og til slutt var vi bare to. 

    4 km fra mål gjorde jeg et lite rykk i første bakken og fikk rista av meg husbonden, hi hi hi......og derfra og inn sykla jeg kjempebra. Ellers under rittet var jeg nok litt pysete og tro bakker på mye lettere gir en jeg vanligvis ville ha gjort, men tenkte at jeg skulle iallefall ikke sykle på meg krampe i første rittet. Ganske god på det serru ;-) 

    Alt i alt fornøyd, beste jente ( fordi det ikke var noen andre jenter med på langløypa, tror jeg - har ikke sett resultatlistene ennå) men seier er seier !!! :-) Yeah !!!

     

     

  • 0

    06.06.2014

     

     

     

     

     

  • 0

    To dager til ritt.....

    Det er to dager til mitt første sykkelritt siden jeg falt 14. september i fjor.

    Det var under trening i ritt-traseen til Stomperudrittet i Sørum det gikk skikkelig gæærnt :( Resultat: røket leddbånd i høyre skulder og 6 mnd seinere ble det også avdekket en labrumskade, en slapp leksjon. Jeg hadde da gått 6 mnd og trent meg opp ifht en leddbåndskade, men som viste seg å være mye mer omfattende enn det :(

    28. mars i år ble jeg operert på Norges Idrettsmedisinske senter, NIMI, av kirurg og spesialist innenfor ortopedi, Sigmar Jack.

    Det ble foretatt en såkalt Acromionreseksjon ( frest av bein på høyeste delen på leddet) og en claviculareseksjon(samme her, men på kragebeinet ).
    Siste som ble gjort var å flytte ene muskelfeste til biceps brachii og forankre den på nytt ved hjelp av et "anker", en type skrue som man borer inn . Så her er jeg nå da, 12 uker etter operasjonen og etter mange fysiotimer, rehabøvelser skal jeg nå prøve meg på første ritt. Sykkelformen er jo ikke akkurat bra, men det får jeg jo kartlagt litt nå, for sist jeg sykla det her rittet så var jeg brukbart i form :-) Tiden vil vise :-) Ha en fortreffelig dag !
  • 0

    Denne blir min om en uke :-) Hard Rocx Superleggera Team SL !!!!



  • 0

    LITT OM MEG SELV

     

     

    Mitt navn er Elisabeth og jeg bor med min familie i en enebolig på et koselig boligfelt på Lierfoss i Aurskog-Høland kommune. 

    Gift med Jan Tore og vi har to jenter på 18 og 22 år. Vår eldste studerer og bor ikke hjemme, mens "den lille" har vi ennå boende hos oss HjerteKul

    Vi har jo også etterhvert fått to kjekke "svigersønner" og vår eldste er også samboer i studenthybel.

    Vi har to hunder, en cocker spaniel som heter Keera(  Greys`n Glory's Pearls in Peru) og en langhåret dachs som heter Lady Amelia. Det er mine to potebarn, som jeg kaller dem.

    Papegøyen Jacko hører også til familien. Han er en afrikansk grå papegøye og han er 26 år nå. Jeg kjøpte han 8 uker gammel da jeg var 19 år, så han er mitt eldste "barn" ;-)

    Jeg har jobbet deltid litt her og der.  Mine ettermiddager har jeg tilbragt på en av bygdas skolefritidsordning og har gjort det i 10 år. Slutter imidlertid i den jobben juni 2014. I tillegg har jeg jobbet med regnskap i et familiefirma i 18 år, men i oktober 2013 fikk bedriften nye eiere, så jeg skal nå fylle tiden min med andre spennende ting.

    Jeg jobber som instruktør på Aurskog-Hølands beste treningssenter, Trento Aurskog, og der trives jeg som plommen i egget, og har jobbet der nå i 3 år :-)

    Jeg holder livsstilendringskurs på senteret, er instruktør på sykkel og sal, og har også nylig tatt PT studier på NiAK, Norges Idrettsakademi, og elsker trening og alt hva det innebærer :-)

    Love itSmiler stort

     

     

    Det blir en del trening og jeg er vel i kategorien mosjonist med et overivrig ønske om å bli bedre, ja hva skal man si, i alt {#smileys123.tonqueout} 

    Etter å ha spilt fotball i årevis, starta jeg med litt sykling for 5 år siden, og det har utviklet seg i den retning at jeg i de fire siste årene har bedrevet konkurransesykling. Hovedsaklig terreng, men har også prøvd meg på landevei. Det er sinnsykt moro og det kicket man får når starten går, ja den må bare oppleves KulVill

    Det jeg liker aller best er rundbane med litt utfordrende terreng, med sluttider opp mot en time/halvannen :-)

    Mannen min er også blitt med etterhvert og sammen reiser vi rundt omkring å sykler ritt både her og der, da gjerne sammen med venner som også konkurrerer.

    Min beste plassering er nr. 2 totalt i kvinneklassen i Fredagsbirken 2012, samt en seier i kvinneklassen på Krepserittet i 2013 og noen klasseseiere og pallplasseringer hist og her :-)

    Antall ritt ligger nok på rundt en 12-13 i løpet av sesongen, pluss/minus.

    I februar 2013 ble jeg med i en nystartet triatlongruppe (sitter i styre som nestleder) og gjennomførte min førte konkurranse 30. juni 2013. Det var 500 m svømming, 20 km temposykling og 5 km løping. Fantastisk morsomt å være med på. Kom på 12. plass totalt av rundt 60 påmeldte jenter, og det er akseptabelt første gang man er med.

    Har også vært med på noen løpskonkurranser og jeg elsker å presse meg og tyne meg litt utenfor comfort-sonen. Er absolutt ingen løperske ;-)

    Går også litt på ski på vinterstid og elsker også å gå på skøyter. Vant faktisk den lokale trippelen i år som består av ski, sykkel og løp. Veldig moro. Må jo innrømme at jeg opp i gjennom årene har hatt og har litt enda, et sykt vinnerinnstinkt enten det er i idrettsammenheng eller spill :-)  Det sier seg jo selv at i en alder av 45 år så bør det kanskje begynne å gå opp et lite lys om at man ikke har mulighet til å stå øverst på pallen, men klasseseiere er jo noe man kan ta sikte på. DET er faktisk mulig !

    Og det blir jo litt kniving mellom meg og husbonden også. Hvem kommer først i mål ??Smiler stort

     

     

     

  • 0

    Ny blogg!

    Velkommen til blogg.no! :)

    Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

    Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

    Bloggen
    Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

    Hashtags
    Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

    Andre nyttige sider
    Infobloggen: http://info.blogg.no/
    Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
    Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

    Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

    Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

     

    Vi håper du vil trives hos oss!

    hilsen teamet bak
    blogg.no

     

    blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

     

  • Elisabeth Melby Hagen

    Skriv din profiltekst her

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    bilde



    hits